Bilde til filmsnutt

Leiligheten ligger midt i det historiske sentrum i Malaga (trykk på bildet over for en kort filmintro til byen). Hundrevis av tapasbarer og restauranter ligger 50-500 meter fra leiligheten, pluss alt annet en levende og kompakt storby kan by på, herunder byens fantastiske matmarked, som er et must. Det er 100 m til renommerte Tapeo Cervantes, kortere til Vino Mio og Asako, nærmeste burgerbar er på Plaza Montano rett utenfor døra, til nærmeste pizzabar og nærmeste kebabsjappe (Madre de Dios) er det 50 meter. Shoppingmulighetene er store, både i hovedgata Calle Larios og i alle de trange smugene rundt i gamlebyen, foruten på Larios Centro eller Corte Ingles, begge i gå- og sykkelavstand, om du er av sentertypen. Malaga har flere anerkjente museum, mest kjent er Picasso-museet etter byens store maler. Samtidskunstmuseet CAC er ofte svært besøkverdig. Teatro Cervantes ligger like nedenfor leiligheten.

691699709

Torsdag morgen, småvakker himmelsprett anno 2014. Med Jaana Nurmelas slektbeskrivelser i reisesekken, sammen med utskrift av et brev på finsk fra den finska administrasjonen i Eurajoki, signert Tarja Nurmio. Fly fra Sola grytidlig, spretter nedom Kastrup, før Helsinki dukker opp under et massivt skylag og byr oss 10 steinkalde grader med finska luften mot kroppen. (Det eneste vi hadde glemt var kamera, Ellinor og Daniel med beste mobilkamera ble beordret til dokumentaransvarlige fotografer.) De få timene i Helsinki bød på vin på Kämp og en bedre middag på et moderne asiatisk spiseri i nabolaget, som innbefattet den nydelige katedralen i Helsinki, med to vakre ridende politi oppstilt på plassen, bygget til en eller annen russisk tsar-arving en gang midt på 1800-tallet, trur eg, rett før Daavid (Taavetti) Ketonen kom til jorden altså, i 1865 i Mouhijärvi, som vi var på vei til på lørdag.

KK-Splonk Klikk på bildet for KK-versjonen av «Splonk, nytt demokrati». Her finnes den mer teoretiske originalteksten, som også målbærer noen kretsløpsbegrep til egen avhandling – SPLONK NYE DEMOKRATI OG TYRANNI… Richard Sennett er en av de store nålevende sosiologene med blikk for forholdet mellom den fysiske verden, medieverden og det politiske samfunnet. Hans klassiker fra 1977, The Fall of Public Man, fikk på norsk tittelen Intimitetstyranniet (1992), et viktig begrep han lanserer i boka, som raskt fikk stor utbredelse som et presist uttrykk for personliggjøringen av verden og privatiseringen av offentligheten gjennom kjendisstoff og stadig mer pekuniære, personlige oppslag om alt fra undertøy til tapet og spisevaner blant mennesker med stadig mindre betydning for en demokratisk offentlighet, men med desto større betydning for opplags-, lytter- og seertall i den hurtig voksende middelklassen med privat forbrukerorientering. Dette ligner det som av Christopher Lasch i en annen bok ble titulert som The Culture of Narcissism (på norsk i 1982), med en beskrivelse av det moderne selvet, som gjennom utviklingen av familie- og samfunnsstrukturer i etterkrigstida hadde gjort seg mer og mer avhengig av ytre bekreftelse. Vel, for nå å gjøre denne forhistorien kort; deretter kom Internett i 1993 og de sosiale mediene utover 2000-tallet.

sammen-hver-dag

Jeg skjønte straks jeg åpnet denne boka og bladde gjennom første gang at jeg skulle lese Kaja Schjerven Mollerins Sammen, hver dag – Om fellesskap i litteraturen under en reise til Piemonte i september i år, for å feire en god venns 50-års dag midt blant de vinrankene som så ofte ligger innbundet i tåke at druene har fått navnet Nebbiolo, av nebbia = tåke. Under innhøstingen ligger Piemonte gjerne innhyllet i tykkeste tåke. På veiene som leder opp til kjernen av det store drueområdet, med alle sine gamle tradisjoner og fornybare naturressrurser, står skiltene som signaliserer 50 km/t in caso nebbia derfor tett.

politisk-medborgerskap-20.jpg

jir-poster-phd_korrektur.jpg

skjermbilde-2010-11-01-kl-123858.jpgDet hendte i de tider en ansiktløfting av hele samfunnet. Den bestod ikke av avrynkede kinnfolder og tuber med botox men av nuller og ettall, og ble defor bare kalt digital. Tallene for rundt jorda på ett sekund i et interåndelig nettverk og ble til bilder, lyd og tekst som var du sammen i gråt og latter med hvem du ville alle steder samtidig. Der den fysiske ansiktløfting gjorde menneskene vakre og ensomme, skapte den digitale rufsete samtaler og sosialt liv. Denne tidens helligste skrift ble bare kalt Ansiktboka, eller Facebook på engelsk. (Kronikkform i Aftenposten HER.) Litt gammeltestamentlig språk og Facebook som metafor for den nye medieformasjonen gir mulighet for å reflektere noen større spørsmål relatert til minst to oppslag i avisene de siste ukene.

aec0de754b88ae64bb8a9ed93ba32e84aa738b6fc690424eb435dbfd.jpg300px-hms_beagle_by_conrad_martens.jpg Det er allerede lenge siden. Det var en trøtt tirsdag uten arbeidslyst, nærmere bestemt den 25. April 2006, at jeg for første gang hamret mine egne skriveregler ut på bloggen. De lyder vanskelige og fremmede nå i ettertid:

  1. Skriften skal være mest mulig kroppslig og filosofisk – samtidig
  2. Jeg skal alltid risikere og investere meg selv i skriften
  3. Jeg skal alltid forsøke å skrive meg utover den kunnskapen jeg har ved skrivestart
  4. Hver setning skal helst spre seg i alle retninger mot samme mål
  5. Hver setning skal vise at alt henger sammen med alt, for ingenting i verden går opp

« Forrige sideNeste side »