travkultur


Ein Jurancon dessertvin te rondt ein 180-lapp, så bare e heilt sinnsygt goe sjøl om du hate søde dessertvin. Merr så ein revolusjon. Nå gjelde desserten. 93 poeng.
Ein Albarino te rondt ein 190-lapp, så trengs for å fyll ud det tetta Albarino-kartet, denne ein dridfeide og gulgrønne fra spanskesidå, Rias Baixas. Fisk altså, eller skalla dyr. 92 poeng.
Ein Chateau Leret te ein 150-lapp, den fra 2002, med 90% Malbec-drua i bånn, fra Cahors, mod sørvest den og altså, mørke & moden med hestastall og kjøtt i nasen. Liden forrett med någe halvvilt på. 90 poeng.
Ein Riesling te ein 160-lapp, spätlese, søde kvidvin altså dette, med bare 7% alkohyl, for di så ikkje tåle så møje og lige møje søtt i trynet, fyldige med gule frukter. Aperitif te någe søde frukt. 92 poeng. Eller la vera og kjøra et lass med musserande så vanligt (sjøl har eg vært på den superknusktørre, usukra italienske Borboni‘en i det sista, te ein 150-lapp, som får 87 poeng og løp-og-kjøp-anbefaling hos f.eks. DN).
beste-viner-collage-480b.jpg

image001.jpg

Ka e det så e stort og brunt og ligne på ein Zebra? Nei, det e ikkje ein bjørn. Det e det sama dyret så Leland Stanford i si tid hadde så mange av på gården sin, der kor Stanford University nå ligge. Det e det sama dyret så fekk Eadweard Muybridge te å finn opp stop-motion bildeseriar allerede i 1872, då han fekk tatt et bilde av ein hest – så jo ligne grassat på ein Zebra nå du tenke itte – med adle fira beinå i loftå. Leland Stanford vedda ittepå 25.000 dollar med ein kompis om hestane alltid hadde ett bein neri bakken nå di sprang eller om di av og te hadde adle fira beinå i loftå. Muybridge stilte opp kamera tett i tett rondt ein galloppbane for å finna det ud. Han fant ud at film finst. Rebecca Solnit har skreve ei goe bog – From River of Shadows: Eadweard Muybridge and the Technological Wild West - om dette og andre ting, så vant pris hos Wired i 2004. Så ka e det så e stort og brunt og ligne på ein Zebra? I tradisjonen itte Ødipus og sfinxens gåte: Ka e det så fysst går på fira, så på to og te sist på tri? må me omformulera te: Ka e det så fysst vakle på fira, så springe på fira og te sist står og sove på fira? Nei, det e ikkje mennesket, Ødipus, det e di djupaua vesenå så hjalp te med å finn opp filmen lenge før Lumiere-brødrene. Den travande versjonen av disse vrinskande (kor komme vrinsket fra?) mobilane ska forresten springa rondt Solvalla i Stockholm i dag. Så derfor e svaret og di dyrå så gjørr at eg av og te bler ølglae og smårige så ein Charles Bukowski. Han har skreve fint om å ver på travbanen og spela på hest i Horses don’t bet on people and neither do I. (Han ville sikkert, slik jeg gjorde 01.mai 1986, gått solidarisk i tog med plakat mot innføring av Lotto.) I dag sedde eg Tre Kronor på Citation og ein høndrings på Going Kronos. Det e di to beste stribelause Zebraane så ska trava i dag. Tror eg. Dagens bloggmoral: Den så har adle beinå på jordå står stille så i et dårligt fotografi.

Ungene er glad i konkurranser på TV. Ingemar ser gjerne på Vil du bli millionær? på TV2. Jeg pleier å si at han heller bør se andre program om han ønsker å lære seg noe, f.eks. Newton, for det millionær-programmet handler bare om penger. Hver lørdag ettermiddag ser jeg på trav. I går satte Ingemar seg rolig ned på sida av meg i sofaen og spurte hvorfor jeg satt og så på trav. Jeg ser jo alltid på travet, sa jeg. Men det handler jo bare om penger, sa han. Også du min sønn, Ingemar!

Da jeg forlot travlagets første runde på Nåløyet i går kveld om lag kl 24.00 sammen med Knut, trodde jeg at jeg hadde kommet godt ut av kveldens konsumvinindeks, med oppvarming fra 17.00 med hummer for høy og flaskevis med chablisvarianten av livets vann. Arnti hadde slitt en stund med svingene på den trange indrebanen rundt peisen på Nåløyet, og Ani var på god vei inn i et virkelig urent trav. Tyngdepunktet altfor høyt, gikk og heiste på hodet, muligens luftveisproblemer etter en lang løpssesong. Så jeg vrinsket lett ut av døra, heiste på halen og drog ørehetta oppover langsida langs Vågen, med Knut halvt i dødens posisjon utvendig. Jeg hadde stor fart inn i svingen mot Holmen bar, og ga kroppen et lett rapp med tømmene á la en tequila, da jeg ser Knut skjene ut mot høyre i altfor stor fart med dodøra rett imot, som han gikk gjennom med knappest mulig margin. Antagelig brøyt han løpet tvert, etter å ha gått i dødens helt fra start. Noe som ikke var overraskende sportrekningen og løpsforutsetningene tatt i betraktning. Han var også rapportert kantete i travet under trening dagen før.

Nå eg va liden så bodde eg på siå av Forus travbane i to år. Siden har eg vært sånn. (Vett dokker forresten at ordføraren i Stavanger, Sevland, va sjef på travbanen før an blei ordførar…) Klokkå seks på lørdagen får kje ongane se barneteve, då ska eg se travet. Ugås viktigaste teveprogram. Ugås einaste viktige teveprogram. For å sei det med gårsdagens blogg: Trav får meg te å glømma meg sjøl. Eg slutte å korrespondera med verden. Eg huske den gamle kafeen på travbanen, kor der satt gamle bønder, dridas, med et halvliterglass med Koskenkorva i neven, og auste seg opp om korfor den tvillingen akkurat di hadde spelt ville gå inn med høge odds. Me e den nye generasjonen av tabarar. I går va adle fem i travlaget – så kver uga legge inn et system te 1000 spenn – samla te den halvårlige vinkvellen med spesialbestilte tapas fra den beste baren i byen. Me drikke vinar så koste dobbelt så møje så ei halve Koskenkorva, og me drikke gjerna 10 stykker av di mens me spise og ser på løbå. Altså før me tar ein tur på byen.

Har nettopp leid Sideways på video, den opphausede vinfilmen. (Kan være noe amerikansk 40-års dritt, men håper.) Det har sånn ut på ettermiddagskvisten ledet meg til å prøvesmake en råbillig Barolo, La Terre, 2000 (158 kr, på bestillingslista), som jeg nylig fikk et mindre kvanta av i hus. Den var dessverre så bra at kontoen vil få et enda større innhugg til uka. Uansett er jeg godt satt opp til filmen allerede. På polet i morges fikk jeg også napp på den mest anbefalte nye Chablisen (Vieilles Vignes Defaix, 2002), til en 188-lapp, trur eg, foruten også å bestille et eks. av alle de beste nye chablisene (Bjørn Lyng, i Dagbladet, sist lørdag, uviss på hans smaksløker, men…), som var innenfor min pengeradius, som er stor nok på området (altfor stor, ifølge Trudi). Så livet er bra. Film kommer snart, og jeg skal drikke vin når hovedpersonene drikker, bare for å leve meg inn i filmen. Samme hva min like gode halvdel sier. Og det selv om jeg ikke er på franske Pinot Noir, som jeg vet de er i filmen, men på Nebbiolo fra italienske Piemonte, hvor vår neste vinsykkeltur skal tråkkes, høsten 2006. (Årets ble tråkket Tour de Basque.) Det må være det minste for en skjeiv mann, tenker jeg. Selv prolapsen liker jo vin, så. Ser derfor frem til 7 travrette til helga. Tror på utgangssystem denne gang. Mange favoritter, noen går inn. Utgang er derfor bedre enn poeng eller ABC. Piker, vin, trav og sang. Liten grunn til å klage, tross alt, når man kan gå på do helt av seg selv. Personlige laster er et must for å balansere alle dygdene, jfr. Aristoteles’ etikk. Nytelse en plikt. beste helsa