reilstad kom

En ting er at Aftenbladet har satt i gang en serie som skal lufte ut konsensussamfunnet Stavanger og dets innavla hang til anti-kritisk harmoni. Denne satsingen på diskusjon og refleksjon rundt det offentlige rommet i regionen, er et naturlig produkt av teknologiutviklingen og effekten av Internett på mediesamfunnet - altså en pur nødvendighet for et oppegående medieorgan i den digitale tidsalder. Men det er også en direkte oppfølging av perifere kulturaktører og deres vesle fekteøvelser med Kulturhovedstaden, for ikke å glemme totalvirkningen og den personforstyrra forvrengningen av Jostein Solands utspill om maktpolitikere i for mange bedriftsstyrer, med ordføreren som ett eksempel på én politiker med mange tunge kaniner gjemt i en flosshatt han kanskje ikke en gang visste at han hadde. Aftenbladets nyetablerte vilje til interaktivitet og dialog om egne verdier og kritiske ambisjoner skinner like sterkt gjennom den nye nettspalten “Spør redaktørene”, hvor alle og enhver kan spørre den øverste mediemakta i regionen, bildepersonifisert til Tom Hetland, Sven Egil Omdal og Tarald Aano, om hva du vil, etter følgende ingress: “Er du uenig i noe vi har skrevet, eller savner noe vi ikke har omtalt? Lurer du på hvorfor en spesiell sak ble dekket slik den ble?”. That is cool. Kan bli litt av ei spalte. Som viser stor arbeidsmoral og vilje til Open Port. Nettspalten lanseres samtidig med at Se & Hør vant saken mot Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther, noe som avstedkom følgende uttalelse fra Dagblad-redaktør Anne Aasheim: “Dette er en viktig prinsipiell seier for norsk presse fordi den er tydelig i definisjonen av det offentlige rom. Vi har en lang tradisjon i Norge for frihet i det offentlige rom, og jeg er glad for at Høyesterett nå har sagt noe om dette.” Mitt første spørsmål går derfor til alle tre redaktørene i Aftenbladet: Støtter dere dommen? Og støtter dere Anne Aasheims prinsippielle lesning av dommen? Til slutt: Støtter dommen og den samla positive mediereaksjonen fra norsk presse Dag Solstads forståelse av den norske medieoffentligheten og en fundamentalistisk form for ytringsfrihetsbegrep? (Jeg har levert spørsmålet i nettspalta. Klikk på bildet.)

Anno 2008 har eg tri syklar, med hjul, dekk og gaflar itte terreng. I august e det fortsatt raceren eg rir (gnir rauå) på. Den tar meg langt avgårde nerøve Jæren på et blonk. Formen e så der itte mange uger med ferievin og laissez faire-holdning te ka eg stappte i trynet. Men dorr e di så e verre enn meg. Det såg eg - dessverre, eller heldigvis. På ein bondegård innte veien ner me Bore, på vei mod Orre, så eg sykla forbi to ganger. Fysst på vei ner. Trodde ikkje mine egne auer med ein gang, men der stod der ein svarte og kvide sauahond å jokka på ein bitteliden kalv, det vil sei: han jokka på kalvahåvet - kalven så te gjengjeld bøyde seg ner mod den røda gulerodå så kom ud av skrittet på sauahonden med moen på vidt gab og tongå ude. Eg ropte någen Hei! Hei! te di, og sauahonden ga seg. Men ein halvtime ittepå, nå eg kom tebage på vei hjemøve, va an i gang igjen. Eg har aldri før sitt ein kalv suga ein sauahond, antageligt imod sin egen vilje - om an har någen altså, sjøl om skuet jo e ganske så close på the call of nature, og derfor knapt någe reelt øvegreb, sjøl for kalven. Kanskje an bare va dridleie sauer, honden? Me e seksuelle dyr heile gjengen. Eg tenkte både på Tor Erling Staff og oppveksten te adle osser så fekk lov te å ver på gård nå me va små, se bedekningar med sånn ein rare følelse i magen (kanskje sånn kalven hadde det?). Mens di så vokse opp i dag stort sett ende opp med kilometervis med ekstremporno på Internett. Så denne gangen smilte eg bare te di og vinkte, der eg for forbi, og tenkte at i år ska eg holda udesykkelsesongen i gang lenge. SATS e liksom ikkje det sama, nå det komme te stykket (visst ikkje di tar te seg denne bloggen då, å forbedre filmane te timane med SykkelMovie). Livet e best live. Med lys, lyd og lokter fra den ypperste norske virkelighed. Eg ser lysare på livet i dag enn på lenge. Det sørga ein sauahond og ein bitteliden kalv for.

Dette skrev jeg til Kulturhussjefen da det ble klart at Kaninbyen skulle bli Stavangers kollektive roman i Kulturhovedstadsåret: “Marit, Det er jo faen meg fantastisk, for å sei det med Arild Rein. Du storaste London, det ska ble sjikkeligt gøy nå det stavangerska borgarskabet ska lesa on Kaninbyen sin. Sko tro det va ein del av Jörgen sitt prosjekt…” (Behind every great fortune there is a crime). I Sølvbergets informasjonsmailer står det: “Leseprosessen starter under Kapittelfestivalen i september. Til da vil et stort antall eksemplar av boka bli trykket opp og delt ut til byens befolkning. I september og oktober vil det være en rekke arrangement som fokuserer på Kaninbyen og temaer relatert til boka. Målet er at hele byen blir en gigantisk lesesirkel.” Det ble i alt avgitt 2379 stemmer, hvor av Arild fikk nesten 600, mens bl.a. Harper Lee, Karen Blixen. Jan Wiese, Knut Hamsun, Tore Renberg og Ray Bradbury fikk vesentlig færre. Selv stemte jeg på Amartya Sens Identity and violence (les mer i tidligere blogg), fordi jeg regnet med at slike aktuelle “lokale” verk som Stavangertrilogien og Kron & mynt var for tykke og vanskelige. Nå ble det altså roman 3 i Stavangertrilogien. I 2005 skrev jeg et essay om Reins trilogi for Vagant, det kan du lese her: “Bare det sanne er vakkert“. Der starter jeg med to sitater, ett fra Kielland og ett fra Rein. Kielland (1882): “En forfatter af min Art er ingenlunde en læge, men han er Sygdommen; for ham gjælder det sletikke at helbrede, men at gjøre syg – faa Sygdommen til at slaa ud, saa enhver kan se sin Sygdom, saa faar hver for sig se til at blive frisk igjen som han kan.” Rein (2004): “Mine bøker er de sunneste som er kommet fra Stavanger noen gang.” Jeg foreslår selvsagt at man leser hele trilogien når man først er i gang. Den kan bestilles f.eks. på Bokkilden til 199 spenn.

Nordsjørittet. Eg blei heldigvis ikkje tatt igjen av han med dress på ein gammale sykkel med ballongdekk så han råkjørte med forbi adle de kondomerte på Meridasyklar te 50 tusen spenn. Tandemen tog ég igjen. Formen va halvdårlige nok te atte eg hadde forbedra med 20 minutter på ein normale dag, pluss någen minutter på gearen og resten av utstyret. Kanskje 3:20 e det eg egentligt sykle på? Allerede i fysste bakken på det gamla jernbanesporet fra Egersund så måtte eg ud med snabelen og pissa. Det e kult med 5000 kikkarar i rauå. Itte tri mil viste det seg atte eg ikkje konne stå på sykkelen uden atte krampå satte seg i lårå. I Tinghaugbakken itte Bryne gjekk eg av sykkelen, sko eg aldri gjort, for krampå hogg tag de luxe te adle teskuarenes store fornøyelse - og ingen ville hjelpa. Di med PC kan visstnok se målgangen min HER (du må søga på navnet). Neste år kan det ver eg droppe Nordsjø te fordel for ritt med kortare køar og færre faremoment, f.eks. Garborgriget Rondt eller Dalane Rondt eller Lysebotn-Bryne. Og så bør Nordsjørittet gå andre veien neste år. Sånn atte Egersund får någe aent igjen for å verr med, enn atte 5000 mann komme nerom om morningen og pisse & dride øvealt før di korke adle gadene i byen i mange timar mens starten går.

Ett lydmotto

To rare spørsmål melder seg etter lesning av Trond Borgens anmeldelse av Nabolagshemmeligheter (og gjenhør med Raga Rockers ”Noen å hate”):
1. Hva slags nøytral institusjon er det som inviterer en krigsmotstander til å bedømme motpartens resultater?
2. Hvem er det som inviterer en golfspiller som hater fotball til å kommentere en fotballkamp?

DU KAN FORTSATT LEVERE DINE MEST SAKRALE OG PROFANE ORD HER.

Norges rikdomssynder begynner å bli synlige for verden nå, og på et tidspunkt kan de oljeproduserende land få en regning på samme måte som tobakksindustrien i dag saksøkes opp og ned av stater og enkeltpersoner. Til orientering: Vi får 3% av den regningen, siden vi står for 3% av verdens olje- og gassproduksjon. Med 100 millioner klimaflyktninger blir det 3 millioner på oss, und zu weiter. Men hvorfor er akkurat du blitt så rik? Har det andre grunner enn den generelle oljerikdommen? Hva er dine synder? Den virtuelle skriftestolen - trykk her eller på bildet - gir deg en mulighet til å skrifte. Slik jeg gjorde. Med følgende syndsforlatelse: “Etter de humørløse gjennomkapitalistiske søttiårene var åttitallet en hardt tiltrengt nødvendighet som fikk vannet ut av den lutheranske, materialistiske folkesjelen. Du er forlaten!” Før denne endelig kom: “Gå inn på www.norsksomaliskforening.no og sett inn KR. Og du vil få min og mange fleres tilgivelse!” Det er de som kanskje kan mest om synd i praksis, fangene ved Stavanger fengsel, som gir syndsforlatelse og avlatsbrev. Det er kunstneren Jörgen Svensson som har laget den virtuelle skriftestolen som en del av sitt prosjekt under Nabolagshemmeligheter, bare kalt “Behind every great fortune there is a crime”.

1. Avmakt - Folkemord
2. Mennesker - Mennesker
3. Sannhet - Kunst
4. Litteratur - Fremskritt
5. Likestilling - Feminisme
6. Utopi - Fundamentalisme
7. Frigjøring - Terror
8. Livslyst - Realpolitikk
9. Politikk - Individualisme
10. Vennskap - Frihet
11. Omsorg - Misbruk
12. Kommune - Vold
13. Kjærlighet - Kulde
14. Sexualitet - Pornosamfunn
15. Demokrati - Diktatur
16. Vin - Brennevin
17. Kyss - Krim
18. Hud - Teve
19. Rettferdighet - Råkapitalisme
20. Mor - Blod
21. Ansikt - Utroskap
22. Ånd - Egoisme
23. Sinnsro - Gladkristen
24. Aktivisme - Privatisering
25. Nabolag - Muren
26. Buddha - Bilkø
27. Uren - Ren
28. Dannelse - Kunnskapsvegring
29. Herregud - Fittesatan
30. Solstråler - Stavangervær

Rappen som tradisjonell og standard profanerende ungdomsøvelse i forlengelsen av Kirken og Seksualiteten har kommet til Sandnes med Skolekorps og deres lokale hyllest “Sandnes for faen“. Slike tips som kommer inn nå, i anledning oppstart av avstemningen. Denne fra en ung og oppegående arkitekt i Danmark med dårlig skjult hjemlengsel. Lurer på hva som er hellig for disse skolekorpsgutta boys? Antagelig Sandnes… foruten mormor, mener jeg.

Lyst til å finne ut hva du synes er hellig og profanerende (vanhelligende, støtende) her i livet. Gå inn på http://www.nabolagshemmeligheter.no/kvadrat/ og stem på dine ord, som antyder grensene i ditt store eller vesle språkunivers. Ordene projiseres i tillegg opp på en installasjon inne på Kvadrat kjøpesenter, hvor vi sammen med Kvadrat har laget en egen stemmeboks i form av en omvendt pyramide. Du kan også stemme med sms. Da skriver du følgende: “ORD+helligord-profantord” og sender 26001. 1. mai presenterer vi en liste over de 10 helligste og de 10 mest profane ordene i språket vårt. Siden språket er det innerste i en hver kultur, skulle vi være på sporet av Kulturhovedstaden. “We inhabit a language rather than a country”, som Emile Cioran en gang sa det så fint. Det store spørsmålet er enkelt og greit: What do you believe in? (Se vedlagt illustrasjon fra kunstneren Kendell Geers, som ellers har kalt prosjektet for “Manifest (Neighbourhood Secrets)”.) Lenken kan med fordel spres til alle du kjenner. Se også intervjuserie som kjøres daglig fremover i Rogalands Avis, hvor et titalls personer - slik som ordfører, biskop og andre kjente og ukjente - kommer med sine lister.