reilstad kom

DEL 3 - DEL 4 - DEL 5 - DEL 6 - FRANK ZAPPA & ROCK AND ROLL HALL OF FAME

KORO - Kunst i offentlig rom, Norge - ansatte Bo Krister Wallström, med fartstid fra Baktruppen, i stedet for et avantgarde reklamebyrå. Vips hadde de forsida på Aftenposten Aften i dag. Med alle tiders nyhet: Liberté foran Stortinget. Det er en klokkeren sekser på terningen - hvor klokkene kommer med dolyd og den borgerlige revolusjonens farger. Hvordan får man til det?

1. In none of the traditional arts is there such a wide gap between possibilities and facts as in the cinema. Motion pictures act directly upon the spectator; they offer him concrete persons and things; they isolate him, through silence and darkness, from the usual psychological atmosphere. Because of all this, the cinema is capable of stirring the spectator as perhaps no other art. But as no other art, it is also capable of stupefying him. Unfortunately, the great majority of today’s films seem to have exactly that purpose; they glory in an intellectual and moral vacuum. In this vacuum, movies seem to prosper.
2. Mystery is a basic element of all works of art. It is generally lacking on the screen. Writers, directors and producers take good care in avoiding anything that may upset us. They keep the marvelous window on the liberating world of poetry shut. They prefer stories which seem to continue our ordinary lives, which repeat for the umpteenth time the same drama, which help us forget the hard hours of our daily work. And all this, of course, carefully watched over by traditional morals, government and international censorship, religion, good taste, white humour and other flat dicteria of reality.

Jeg hadde egentlig billett til Bob Dylan på Viking stadion, men prioriterte ungene den dagen. Leonard Cohen hadde vært aldeles ok å få med seg, ikke minst siden jeg har brukt tid på å skrive om fyren og “Tyngden av stemmen“. Tom Waits i Køben seinere i år hadde vært noe. Tønes i Egersund i helga, får jeg jo med meg. Men hadde jeg visst at Stephin Merritt & co spilte i den gamle Logen i går, i Oslo, så hadde jeg kanskje tvunget meg inn på et fly og bøttet noe vin, bare for opplevelsens skyld. Som ble dekket av Geir Rakvaag i Dagsavisen i artikkelen “Magnetisk musikk“. Bandet heter Magnetic Fields. Jeg brukte en sommer - var det i forfjor tro - på 69 Love Songs (1999), som av alle ting også har fått sin egen wiki. Den siste plata var Distortion, som fikk følgende beskrivelse hos NRK: “Magnetic Fields er igjen pakket inn så det passer Stephins surpomppop. Når tekstene og de fantastiske, varierte melodiene møter denne produksjonen er platen helt der oppe med høydepunktene fra ”Holiday” og ”69 Love Songs”.” Rakvaagen skriver om gårsdagens event: “Stephin Merritt kan virke som verdens sureste mann.” Sånn ska det væra. Ikke noe glakristen glarock. Her en liten videosnutt med “Let’s pretend were bunny rabbits”…

Claire Doherty gir et tidlig foredrag på video om bakgrunnen for Situations-programmet og måten dette smått fantastiske forskerprogrammet med base i Bristol tenker. Situations består av fire prosjekt: Material City, Arts & Ecology, Locating the Producers og One-Day-Sculpture New Zeland. Paul O’Neill driver Locating the Producers og gjorde et todagers “avhør” av Jeanne van Heeswijk her en dag, om hennes Blue House-prosjekt i Amsterdam. Sjekk ut Situations-lenkene HER og deltagerne HER. Last ned artikler DER.

Den 26.juli stenger Gitte Villesen utstillingen i Galleri Nicolai Wallner i København, hvor hun presenterer en ny versjon av “JuJu (White Magic)”. Amadou Sarr var med på åpningen og gjorde en konsert også der, som han gjorde det under åpningen av Nabolagshemmeligheter i Stavanger den 1. mai. Galleriåpningen gikk av stabelen fredag den 13.juni. Ingen fare når Amadou er med. Amadou gir også trommekurs på Café Sting fremover, pluss at det blir flere konserter. Og, ikke minst, han lager JuJu’s til den som ønsker å kjøpe seg marabouens sikkerhet for det en frykter mest i livet. Jeg skal nedom og be ham om å lage en JuJu for ryggen min. Men hvit voodoo virker bare om du tror, så der har jeg selvsagt en stor utfordring. Terje Vallestad er en søkende mann med mye kraft og evne til å tro, så mye at Café Sting har sin egen JuJu nedfelt i terskelen, som jo var utgangspunktet for Gitte Villesenes prosjekt i første omgang: “Vallestad related how in the middle of the night, Amadou, together with a local carpenter and Terje himself, removed a piece of the door step leading into the café to make an enclosure. Once finished, they placed a JuJu inside, then closed off the opening - making sure to efface any trace that the doorstep had been tampered with. Should you stand before the entrance of Café Sting, you will be overcome by the urge to step across its threshold, assured that something good will happen once inside.” Så tipsene er: Køben og Café Sting.

Ett lydmotto

To rare spørsmål melder seg etter lesning av Trond Borgens anmeldelse av Nabolagshemmeligheter (og gjenhør med Raga Rockers ”Noen å hate”):
1. Hva slags nøytral institusjon er det som inviterer en krigsmotstander til å bedømme motpartens resultater?
2. Hvem er det som inviterer en golfspiller som hater fotball til å kommentere en fotballkamp?

DU KAN FORTSATT LEVERE DINE MEST SAKRALE OG PROFANE ORD HER.