reilstad kom

Jeg svarte slik da Uke-Adressa sist helg spurte om følgende i forbindelse med Åge Aleksandersens 60-års dag:
1. Hvilke av Åges tekster liker du best/har du sterkest forhold til?
Det må bli “Æ e trønder æ”, som han vel gjorde med Prudence allerede i 1975 på Takk te dokk-plata. Som de fikk fortjent spellemann for. Og som jeg tok med i samtidslyrikkEN i 2004.
2. Hvorfor?
En av de første store tekstene på dialekt fra den norske rockescenen på 1970-tallet. Bereder grunnen for rockens geografiske og språklige utbredelse i landet, som han til og med ironiserer over på forhånd. Her er innhold og form ett. Seig trøndersk Jethro Tull. Sangkraft som beviste at engelsk var fremmedspråk for norske rockere. Gjorde trøndere til skremmende verdensherskere for en 12-åring i Stavanger i 1975.
- Leserne stemte selvsagt fram “Lys og varme“, som var den andre jeg tok med i antologien, mens Idar Lind holdt en knapp på “Levva livet“.

”Somebody told me you people are crazy, but I´m not so sure about that, you seem to be alright to me”. Lux Interiors (RIP) intro i 1984 da The Cramps entrer scenen på Napa State Mental Hospital:

May you never lay your head down without a hand to hold.
May you never make your bed out in the cold.
May you never lose your temper if you get hit in a barroom fight.
May you never lose your woman overnight.

Well, you’re just like a great, strong sister to me,
And I know that your love is true,
And you hold no blade for to stab me in my back;
I know that there’s some that do.

“Hei, du er velkommen til en kopp kaffe og foredrag i Musikkbiblioteket i morgen kl. 9 (ring 99382776 om du står utenfor og ikke kommer inn :-).” Beskjeden lå i innboksen i går. I dag, altså fredag den 23 januar fra kl. 9-10 er The Wire-redaktøren Rob Young på Sølvberget og snakker om sin kommende bok, med den fabelaktige tittelen: Electric Eden: Unearthing Britain’s Visionary Music. Tittelforklaringen lyder: “A book which explores the connections between British folk and pagan culture, landscapes, utopian politics and visionary art through the music of the past 100 years. From the folk-inspired compositions of Vaughan Williams and Holst, to the 1950s revival of Ewan MacColl and Shirley Collins, the 1960s folk-rock of Fairport Convention, Nick Drake, John Martyn, the acid folk of Incredible String Band, to more recent organic music by Talk Talk, Kate Bush and Julian Cope, the book is a panorama of the British musical imagination.” I dag vil han ta for seg hovedtemaene og spille seg gjennom noen musikkeksempler. Stavanger er en kulturby altså. For kulturbyer er slike byer som har mange skitgode happenings, hardcore debatter om kultur og politikk samt bevissthetssprengende programoppslag, og, der kulturbyinnbyggeren ikke får med seg alt det som man faktisk vil delta på. Takk for invitasjonen!