reilstad kom

Endeligt vil mange sei - ja, ikkje så jævligt mange då - nå me nå får me innsyn i den politiske & retoriske virkeligheden så regjere denne salen, der eg huske at eg leide bøger nå eg va ein liden dredonge. Huske heilt spesifikt at eg stod der bort i hjørna å leste i Watt, av Samuel Beckett, og lurte på om eg va smarte nok te å les an. Det va eg ikkje, men eg lest an alligavel. Derfor det gjekk sånn. Det ska eg tenka på nå eg snart tjune inn bystyret, om di og gjørr så eg gjorde, og så Thomas Mann formulerte så fint ein gang - atte det e liden vits i å lesa någe så du forstår alt av i udgangsponktet, då lere du knapt någenting, får bare bekrefta dine egne fordommar sånn så di e støffa inn fra du va bitteliden av foreldrene, lererane og kompisane dine med god hjelp av tidsånden i tabloidane og teveapparatene (Ka va det Lennon sang på “Working Class Hero”: “keep you doped with religion, and sex and tv, and you think you’re so clever and classless and free, but you’re still fucking peasants as far as I can see“). Men bare det atte di vil gjørr seg sjøl synlige på denne måden tyde på at di e villige te å strekka på seg, for dette e ikkje et analogt dopingforsøg men digitale formidling. Respekt, så ongane mine har lert å sei itte å ha sett for møje hiphop-teve. Påkobling og avlering av all den dårliga innleringå mod sjikkelige politiske talar, seie eg. OK, du får Lennon og då…

Henrik Fexeus heter den sleipe fyren som har guidet svenskene gjennom Hjärnstorm. Nå er det vår tur, hver mandag kveld på NRK2. Her kan mennesker lære at de knapt finnes som selvstendige vesen eller opphav til egne tanker eller verdier, eller bare oppdage hvor lite man oppdager i løpet av en dag - hvor dårlige og lettlurte fortolkningsmaskiner vi er blitt under mediekapitalismen.  Slikt er selvsagt av det gode, særlig i Norge. Fexeus er en morderne etterfølger av Kopernikus, Darwin og Freud - han undergraver jeget. Det är kul. Du kan f.eks. velge Arkiv (klikk papirhaugen over), før du velger Program 6 og videosnutten “Basketeksperimentet”; og telle pasninger - og straks er du tilbake hos Darwin. Eller du kan prøve deg på en av illusjonene hans, f.eks. trekanten under: Ka ser du? Og ka e illusjonen?
Et annet program verdt å se - av den andre og ennå bedre grunnen at det er meningsløst nok til at det virker på TV - er Ylvisbrødrene møter veggen, et konsept rappet fra Japan og deres Human Tetris. Det er perfekt avkobling, særlig i den japanske versjonen, sikter kun på de mest naturgitte slapstick-lattermusklene slik at hjerneaktiviteten skrus helt ned på et nødbluss svært nær total nedstenging. Perfekt TV altså. Og noe annet enn Himmelblå, NRKs “enslig sterk og pen kvinne med to barn og evenukk-slavemann reiser til romantisk norsk sted med en skare bygdetullinger”-serie, som er hakket verre enn Hvaler, TV2s serie med noenlunde samme konsept, bare kvinnen her er psykolog og i familie med de-litt-mindre-bygdetullingene! Det er seriekonsept av den norske typen, som kortslutter hjernen til den står og gløder og som får sjela til å grine ennå den egentlig ikke vet hva gråt er. Det er Human Tetris uten humor og avkobling. Her får du det japanske konseptet, hvor publikum til og med får oppgitt vekt og høyde på deltagerne:

Jeg blogger for da tenker jeg ikke

Facebook har mange fantastiske tilbud og interaktiviteter. Jeg sender mye fantastisk dritt rundt forbi; anarkistgaver, god karma-animasjoner, punk rock singles, jeg kaster filosofer og bøker etter folk, sender supre bondage-bilder og diamondway buddhism-fetisjer, inviterer til fantastisk superidiotiske quizzer. Det kanskje mest givende jeg kliner virtutrynet inn med, er daglig astrologisk værmelding for personen Jan Inge (vett da faen hvem det er de skriver om jeg), i “Jan Inge’s Daily Forecast - How you are feeling today”. Ta f.eks. i dag, da lød epostmeldingen som følger: “At the very start of today about 00:22 make yourself comfortable, enjoy something, but try to avoid over optimism in risk-taking and overindulgence in food and drink. Furthermore around 00:35 you need excitement and you may seek out unusual and stimulating situations. You feel restless, wanting to do something new. As the day begins at 07:49 concentrated effort, revival, taking away and alterations, anything to do with check ups, intimacy or therapy, all will go well at this time. Later this morning about 11:05 you tend to feel and sense things normally not noticed. You feel psychic and seem to be able to read people better.” Kl 00:22 sov jeg, antagelig med svett nakke og halvdårlig feeling etter å ha sett Kautokeinoopprøret på video i senga, tror heller ikke jeg drømte om sprit etter den feite Amsterdam-helga. Kl 00:35 trengte jeg ingen stimulanser og lå antagelig helt stilt med begge hendene under hodet og småsnorka. Kl 07:49 spiste jeg müsli og strevde noe jævli med meg selv. Kl 11:05, altså om fem minutter, sitter jeg dønn aleine foran maskinen og strever med å forstå vitsen både med Facebook og blogging og livet. Forresten, jeg venter og ser…. om noe skjer…. nei, det var det - ikke en dritt skjedde. Nå, kl 11:07 fastslår jeg at det beste med dagens astrologiske værmelding er at den virkelig får deg til å slappe av, lærer deg ikke å stresse og fantasere om verden. Tida kommer, den går ikke. Tida er til for å lures, slik jeg gjorde da jeg fikk lagd mitt eget horoskop i 1999, til Artist-boka Prøvebilleder (sammen med Helene og Susanne), og jeg for sikkerhets skyld oppgav 23. november i stedet for 24. november som fødselsdag. Funker som faen. I feel framifrå. Dagens astrologiske værmelding er vel det eneste jeg leser virkelig nøye hver dag, slik det eneste jeg ser med virkelig interesse på TV er snooker- og backgammonsendinger, foruten trav da. Man skal være særdeles nøye med hva man fyller seg selv opp med.

Nei, ikke filmen som forener jenter og kvinner til verdens lykkeligste og frieste mennesker. Men Mia Gundersen. Den norske kvinnen som spiller norsk diva så godt at alle suger hennes tær eller bare der hvor de kommer til. Hvem kan fremstille sin egen mors livslange rusmisbruk med helsevesenet som eneste skurk, formidlet med bifall fra og med NRK, TV2, alle riksavisene samt de fleste lokalavisene? Mamma Mia! Hvilken kollektiv mediebevegelse! Mia G. er vanskelig å plassere. Etter dette mistenker jeg henne for å være performancekunstner mer enn skuespiller, kapitalismekritisk samtidskunstner mer enn dum blondine. Stealth art kaller man dette - kunstuttrykk som arbeider i det skjulte, under radaren. Hun har satt opp og bevist at alle mediene er drevet av Nelvik som et underbruk av Se & Hør, uten at de merker det. I går hadde både VG og Dagbladet hele forsider med Mia, den ene signaliserte sengehygge med Røkke, den andre signaliserte at det ble smått med sengehygge på det odde paret - som er det kuleste personbeviset på Bourdieus tenkning om den økonomiske og kulturelle kapitalens mingling så langt i Norge. Pluss at det beviser at den kulturelle kapitalen er mer verdt enn den økonomiske, i og med at man henger ut Røkke på denne ganske sikkert uetiske måten. Pluss at det beviser at de to avisene samarbeider usedvanlig godt. Hvem makter å gi sjalusien og trekanten et menneskelig ansikt, som får avisene til å masseintervjue kvinner i alle samfunnslag om deres sjalusi- og trekantforhold? Hvem får Hege Storhaug til å bli ukritisk tabloidjournalist på en slik måte at man lurer på om deres forhold er basert på mer enn en økonomisk forfatteravtale? Har du tenkt på det Marcel? Jeg traff Mias mor på et guttenachspiel hos en kompis på Kristianlyst da jeg var 15-16 år - rundt 1979. Hun var ikke edru, men svært lystig og uten skam, og ville heller være med oss enn hennes eget familiefølge. Vi øynet en moden trekant, men vi hadde ikke noe mere drikke å by på. Dessverre, må jeg si, for vår seksuelle frigjørings skyld den gang i 1979. Jeg vet ikke om det hadde hjulpet henne om hun hadde blitt, og satset mer på seksuell kjærlighet med mindreårige enn på flaska. Lurer på om ikke den tanken er noe å forfølge for en utleverende bok.

At a time when social and sexual taboos were just starting to break down, he created a world where the possibilities were limitless. You could be whatever you wanted to be.” — Boy George om Bowie (Klikk på bildet for lenke til Out Magazine og kåringen.)

100. The Beatles - Sgt Pepper’s Lonely Hearts Club Band

99. Joni Mitchell - For The Roses

98. Ferron - Testimony

97. Janis Ian - Between The Lines

96. Nick Drake - Bryter Layter

95. Culture Club - Kissing To Be Clever

94. Hair Original Broadway Cast - Hair

93. Sade - Lovers Rock

92. Morrissey - Viva Hate

91. Grace Jones - Nightclubbing

90. Kate Bush - The Kick Inside

89. Fifth Column - To Sir With Hate

Slik lyder svaret fra redaktørhold i Aftenbladet på mine spørsmål om deres syn på Høyesteretts dom i saken mellom ekteparet Lars Lillo / Andrine Sæther og Se & Hør: “Støtter dere dommen? Og støtter dere kollega Anne Aasheims prinsippielle lesning av dommen? Til slutt: Støtter dommen og den samla positive mediereaksjonen fra norsk presse Dag Solstads forståelse av den norske medieoffentligheten og en fundamentalistisk form for ytringsfrihetsbegrep?“. Svaret lød: “Det blir som å hoppe etter Jiri Raska dette (jeg brukte psevdonym, red.), men: Ja, jeg ville stemt med Høyesteretts flertall - noe jeg også diskuterer i morgendagens Medieblikk. Ikke uten motforestillinger og tvil, men jeg deler flertallets syn på dette bryllupets offentlige karakter: På en holme, med et mannskor, med fritt utsyn. Jeg tilhører ikke Se og Hørs tilhengerskare, og det er synd at det er dette bladet og dets journalistikk som blir brukt til å trekke opp grenser for norsk offentlighet. Men akkurat i denne saken mener jeg de hadde sitt på det tørre. Derimot er jeg ikke enig med Anne Aasheim i at dommen er tydelig. Når fire av ni fagdommere som har behandlet saken, kommer til motsatt konklusjon, og det i dommen blir understreket at det er det spesielle ved bryllupet som gjør at flertallet lander som de gjør, er jeg redd den ikke vil få stor prinsippiell betydning.” (Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia, 05.09.2008 19:23) Dagblad-redaktør Anne Aasheim sa følgende etter dommen: “Dette er en viktig prinsipiell seier for norsk presse fordi den er tydelig i definisjonen av det offentlige rom. Vi har en lang tradisjon i Norge for frihet i det offentlige rom, og jeg er glad for at Høyesterett nå har sagt noe om dette.” Problemet er at vi allerede begynner å få en lang tradisjon for frihet til idioti i det medieoffentlige rom i Norge, og dommen får antagelig stor betydning når den så åpenbart undergraver mediene som forvalter og garantist av en demokratisk offentlighet. Det er dypt alvorlig i et mediesamfunn hvor tilliten til medienes formidling, dannelse og selvforståelse er avgjørende for folks følelse av frihet i det offentlige rom, men i tråd med mediekapitalismens vesen - underholdning over holdning, idioti over samfunn, privatisering over regulering, penger over verdier, kjendis over rettferdighet. Folk flest må ta situasjonelle avgjørelser hver bidige dag om trivielle og moralske ting. Det undergraver norsk presse som bidragsyter til kvaliteten på det offentlige rommet, at den ikke engang gidder å skille Se & Hør-papparazziene ut fra sin storartede visjon om frihet i det offentlige rom. Det er ikke bare en høy hest, det er en trojansk hest. For nå å bruke Tolstois smitteteori: Dommen smitter i folks øyne selvsagt over på resten av pressen på en måte som ikke kan sidestilles med den mulige effekten av at makta & idiotene ville brukt motsatt domskonklusjon for å skape presedens for at det ikke er love å ta bilder av private i det offentlige rom - som bare ville krevd ytterligere nyansering for å sikre en demokratisk og fri offentlighet. Men nyansering er antagelig for mye arbeid for jurister og journalister. De er ikke vant til slikt. Av prinsipp og latskap og mangel på dannelse - foruten en god idé om det offentlige rommet.