1. Språkets lenge gryende tilblivelse ga for 50.000 år siden den seige overgangen fra hårete dyr til hudløst menneske; fra ren overlevelseskamp til mulig samfunnsdannelse.
2. Det greske αlfa βeta ga for 2700 år siden den raskere overgangen fra mytologi og naturfilosofi til vitenskap og metafysikk. (PS! Tidligere skriftsystem nedtegnet kun konsonanter. Nedtegnelsen av vokaler i et skriftsystem demokratiserte skriften, som nå ble forståelig også for andre enn de få skriftlærde.)
3. Skriften ga oss på 800 år (400 f.Kr - 400 e.Kr) Bøkenes Bok med Jesus som det levende og guddommelige ordet av inkarnert verdensfornuft plassert i midten av det nye religiøse verdensbildet.
4. Trykkpressens første bevegelser i 1455 ga oss bokens gryende utbredelse og Europas første mediekjendis, Martin Luther, med eget massemedialt moderniseringsprogram: reformasjonen. Grekernes polis og kosmopolis fikk en renessanse. (Ja, og så ble språkforskjellene en grensedrager for fellesskapene, til nasjoner.)
5. Avisene og bladene som så dagens lys på 1600-tallet piplet først ut av kafeene på 17-1800 tallet med en fart og en rekkevidde som beredte grunnen for borgerlig revolusjon, nasjonale samfunn med demokratisk konstitusjon og representasjon, foruten gryende samtaleoffentligheter av stadig mer egalitær art.
6. De analoge mediene - fotografi, film, grammofon - gjengir fra slutten av 1800-tallet virkeligheten direkte (om en maskin/duppeditt) uten at det er behov for menneskets fysiske mediering. Mennesket er ute av den aktive signalloopen - en lyttende og tittende konsument. Litteraturen møter seg selv i døra for første gang på et par tusen år, ikke minst takket være Thomas Alva Edisons innovasjonsevne. Verden ommøbleres på kort tid, når 45-avspilling av 33-plater gjør menneskestemmen til noe utvendig og manipulerbart.
7. Fjernsynet er fra 1960-tallet spikeren i kista for ordet på den måten at bokordets lille visuelle dragning fullendes i den totalt visuelle tidsalder, hvor skjermen blir alter og sofaen torg. Demokratiet starter vandringen mot Facebook. Kroppens sansing av verden finnes mest som sentimentalt minne. Porno fins.
8. Datamaskinen og de digitale mediene innfører fra 1980-1990-tallet det allment usynlige og universelle 0-1-alfabetet som muliggjør en lagringsteknologi hvor alle medier kan inngå og hvor menneskets interesser underlegges mediets evner. For første gang er ikke mediene en forlengelse av mennesket (McLuhan om de analoge), men mennesket er omvendt i ferd med bli en forlengelse av mediet. Verden fins snart i iPhone-størrelse.
9. Bredbåndet vil per 2010 snart bli så bredt at det lille som er igjen av alle verdens 6,5 milliarder mennesker kan sendes frem og tilbake mellom maskinene alt etter som maskinenes forgodtbefinnende. Menneskets død er allerede inntruffet som kulturteknikk, vi har bare å vente på den fysiske effekten av det som teknologien allerede har uttalt. Alt mens vi leker oss og koser oss glugg i hel med ordets totale audiovisuelle flyktighet. Back to Nature.
   

Såå enormt dårlige som dette, faktisk, og tydelig en aldeles uoppnåelig pris for alle unntatt de som bruker livet sitt på å portrettere Oslo-Norge - som også dette bildet, når det kommer til stykket, er et passe skjult portrett av. Spør du meg, altså.

Altså, hvilken betydning har slike arenaer som Bokelskere.no, blogger og lesesirkler for litteratur/lesing?
- Bokelskere.no er et åpent nettsamfunn, mens bokblogger er institusjonelle eller personlige “magasin” om litteratur. Det er grunn til å tro at et vellykket nettsamfunn kan ha stor betydning, om det innbyr til sosial eller faglig utveksling. Tida man bruker der bør føles verdifull på et eller annet vis, interaksjons- og samtalemulighetene bør være mange og interessante for “innbyggeren”. Bokelskere er fortsatt relativt ungt, det er vel uvisst om det har de kvalitetene som skal til for å bli et brukssamfunn. Når alle snart har egne nettsider og blogger vil disse på sin side automatisk kunne få mindre offentlig betydning. De fysiske lesesirklenes nye popularitet kan ha to motsatte årsaker. På den ene siden er det antagelig en motkulturell respons på digitaliseringen og det virtuelle livet på nettet. På den annen side er det muligens også et resultat av de sosiale mediene, hvor nye konstellasjoner av mennesker kan oppstå i den fysiske verden. Ingen steder er jo dette mer synlig enn i nettsamfunn som Match.com, hvor det faktisk er hele poenget etter hvert å skulle møtes i virkeligheten.
Bokundersøkelsen fra 2008 viser at 7 av 10 leser en dag i uken eller mer. Tror du boksirkler, blogger og bokelskere.no kan øke leselysten blant folk?
- Ja, i noen grad tror jeg det, selv om vi her snakker om lesing som en nisjeinteresse som naturlig tiltrekker seg mennesker som allerede er stabile lesere. Lesing bør uansett være et brennhett tema i en digitalisert hverdag hvor the digital natives snart vil måtte overta faglige og politiske posisjoner.
Er det bra/dårlig at folk bruker forskjellige arenaer?
- Nei. Kvaliteten på lesesirkelen eller nettsamfunnet er avgjørende for verdien og nytten. Fortsatt er det slik at litteraturkritikk er en relativt stabil del av de største regionale og nasjonale avisenes repertoar, og derfor fortsatt den viktigste kollektive offentligheten for spredning av det litterære ordet. Man kan argumentere at dess flere arenaer dess større sjanse for at flere kommer i berøring med litteratur og lesing. Dette er jo også sant med reklamebriller på, at dess mer visualisering og spots, dess mer “salg” og bruk.
Er det nytt at bokfolk sosialiserer seg mer? Ny trend? Eller helt naturlig og i takt med utviklingen?
- Bokfolk har tildels alltid funnet sammen. Tenk på aristokratiets og borgerskapets litterære salonger. Kafeenes litterære rolle opp gjennom historien er ikke ubetydelig, ja avisene stammer jo nærmest herfra. Lesesirkler har vært mer eller mindre trendy opp gjennom tidene, etter hvert i alle samfunnslag. Det nye er selvsagt måten litteraturinteressen kan organiseres i og med det digitale samfunnet. Det bør utnyttes, for det er fra de samme digitaliserte og oftest audiovisuelle mediene at det gamle bokmediet, og dermed lesing slik vi har kjent til det tidligere, som sammenhengende og reflektert, er utsatt for et enormt press for tida. Jeg er spent på fremtidens leseplater, for å si det slik.

La oss flytte litteraturdebatten ut av Knausgård og bort fra alterringen. Vi kan heller bruke anledningen til å stille noen større spørsmål: Forvalter litteraturen egne sannhetskrav? Hvilke sjangere har den største virkelighetsevne? Hva slags litteratursyn og jeg-forståelse er det som lurer bak Knausgård og realitysuget?
Aller først noterer jeg imidlertid at det ikke minst er forfatterne som diskuterer mottagelsen av Karl Ove Knausgårds romanprosjekt Min kamp, og tilsynelatende er det også forfatterne selv som er mest enige med Jan Kjærstad når han beskrev kritikken som øvelser ”knelende ved en alterring”. Jeg tror Kjærstad har mye rett i én ting: 90% av norsk kritikk tenderer naturlig mot saueflokkmentalitet, nemlig den som kommer fra noen få kvadratmeter i Oslo. Kjærstad har nemlig feil om han tar i betraktning f.eks. omtalen i Stavanger, hvor Steinar Sivertsen, fjorårets norske litteraturkritiker, omtalte litteraturåret som et offer for ”motelitteratur”: ”Den tydelegaste tendensen når det gjeld norsk samtidslitteratur, er den klassiske, Kristiania-bohemske viljen til å skriva sitt liv utan å skjule det private utgangspunktet for teksten.” Kritiker og forfatter Sigmund Jensen fulgte opp med å bruke dusjen som metafor for litteratur-Norge anno 2009. Mange forfattere løfter blikket fra navle og kjønnshår, mente han, mens noen har blikket tidsmessig rettet mot hår i dusjen og eget speilbilde. Burde det sårbare oppvekststoffet Knausgård skriver ut av seg selv nettopp frigjøres fra det private opphavet, både for hans del, for opphavets del og for den lesende offentligehetens del? Hva slags krav skal man stille til en selvbiografi i form av en realityroman?

Urban Artforms - Nordic Solutions

�

Av alle naturlige ting er nå Dantes Inferno blitt til et TV spill. Tidligere kjenner vi til den fantastisk gode A TV Dante, av Peter Greenaway, fra 1983 (1989). Klikk deg inn på bildene for mer - gir 2 minutter spillreklame og 90 minutter med årgangs Greenaway fra UBUweb. Men hva med å lese Den guddommelige komedien av Dante selv heller?