reilstad kom

“Vi lever i et moralsk forgiftet miljø. Vi ble moralsk syke fordi vi ble vant til å si noe annet enn det vi mente. Vi lærte oss å ikke tro på noe, til ikke å bry oss om hverandre, til bare å tenke på oss selv. Begreper som kjærlighet, vennskap, medfølelse, ydmykhet og tilgivelse mistet sin dybde og sitt innhold, og for mange av oss representerte de bare psykologiske særegenheter, eller de lignet halvglemte hilsener fra gamle dager, litt latterlige i datamaskinenes og romskipenes tidsalder. Bare noen få av oss var i stand til å rope ut om at de ved makten ikke måtte bli overmektige… Det forrige regimet - bevæpnet med sin arrogante og intolerante ideologi - reduserte mennesket til arbeidskraft og naturen til et redskap for produksjon… Når jeg snakker om moralsk forgiftede omgivelser, snakker jeg ikke bare om disse herrene som spiser organiske grønnsaker og ikke ser ut av flyvinduene. Jeg snakker om oss alle… Med andre ord er vi alle - om enn i ulik grad, selvfølgelig - ansvarlige for den totalitære maskinen; ingen av oss er bare dens ofre: vi er også delansvarlige for å ha skapt den. Hvorfor sier jeg dette? …Vi må akseptere denne arven som en synd vi har begått mot oss selv. Hvis vi aksepterer den som det, vil vi innse at det er opp til oss alle, og bare opp til oss, å gjøre noe med den. Vi kan ikke gi de forrige makthaverne skylden for alt, ikke bare fordi det ikke ville være sant, men også fordi det ville gjøre oss blinde for den plikten hver av oss står overfor i dag, nemlig forpliktelsen til å handle selvstendig, fritt, fornuftig og raskt. La oss være klare på dette:… Frihet og demokrati innbefatter deltagelse og derfor ansvarlighet fra oss alle. … Jeg drømmer… om en human republikk som tjener den enkelte og som derfor har det håp at den enkelte vil tjene den til gjengjeld. Om en republikk som består av engasjerte mennesker, for uten det er det umulig å løse noen av våre problemer - menneskelige, økonomiske, økologiske, sosiale eller politiske.” TIPS: Frank Zappa. Fløyel. Sakset fra Taler som forandret verden (ei bok som bare i mindre grad virker livsnødvendig; dødt design, blåe og røde tekstbrokker!, slapt forord av kjendis, utvalg basert på historiemoment med vekt på Krigen, ikke nødvendigvis på retorisk kvalitet eller taleinnhold. Men en bok i et dannet bibliotek allikevel). Når det gjelder denne talen - “Et moralsk forgiftet miljø” - og mange andre store taler, er det mest interessante kanskje hvor presist aktuelle de til stadighet er…

Henrik Fexeus heter den sleipe fyren som har guidet svenskene gjennom Hjärnstorm. Nå er det vår tur, hver mandag kveld på NRK2. Her kan mennesker lære at de knapt finnes som selvstendige vesen eller opphav til egne tanker eller verdier, eller bare oppdage hvor lite man oppdager i løpet av en dag - hvor dårlige og lettlurte fortolkningsmaskiner vi er blitt under mediekapitalismen.  Slikt er selvsagt av det gode, særlig i Norge. Fexeus er en morderne etterfølger av Kopernikus, Darwin og Freud - han undergraver jeget. Det är kul. Du kan f.eks. velge Arkiv (klikk papirhaugen over), før du velger Program 6 og videosnutten “Basketeksperimentet”; og telle pasninger - og straks er du tilbake hos Darwin. Eller du kan prøve deg på en av illusjonene hans, f.eks. trekanten under: Ka ser du? Og ka e illusjonen?
Et annet program verdt å se - av den andre og ennå bedre grunnen at det er meningsløst nok til at det virker på TV - er Ylvisbrødrene møter veggen, et konsept rappet fra Japan og deres Human Tetris. Det er perfekt avkobling, særlig i den japanske versjonen, sikter kun på de mest naturgitte slapstick-lattermusklene slik at hjerneaktiviteten skrus helt ned på et nødbluss svært nær total nedstenging. Perfekt TV altså. Og noe annet enn Himmelblå, NRKs “enslig sterk og pen kvinne med to barn og evenukk-slavemann reiser til romantisk norsk sted med en skare bygdetullinger”-serie, som er hakket verre enn Hvaler, TV2s serie med noenlunde samme konsept, bare kvinnen her er psykolog og i familie med de-litt-mindre-bygdetullingene! Det er seriekonsept av den norske typen, som kortslutter hjernen til den står og gløder og som får sjela til å grine ennå den egentlig ikke vet hva gråt er. Det er Human Tetris uten humor og avkobling. Her får du det japanske konseptet, hvor publikum til og med får oppgitt vekt og høyde på deltagerne:

Jeg blogger for da tenker jeg ikke

“Lasting between one and four days, involvement with unfinished business or perhaps with things that are happening behind the scenes is prominent now. This is a time to do things by yourself and to learn from your mistakes. You are more psychic and intuitive now. Today could either be approximately eight weeks before, or after your birthday. If eight weeks before, then this is a time to recount and review this past year’s achievements and then prepare yourself for the next birthday year ahead. Eight weeks after your birthday you will again have the chance to reassess and, if necessary, readjust certain decisions, goals and ambitions to ensure that you are moving in the right direction.” Joda. Bursdagen min er akkurat om to måneder på dagen, og de neste åtte ukene skal jeg akkurat revidere årets begivenheter når jeg skal lage bok om Nabolagshemmeligheter. De åtte ukene deretter skal jeg til Andalucia, nærmere bestemt Arcos de la Frontera, nettopp for å ta opp igjen og justere arbeidet med en ny bok, om Café Sting. Frøken astrologigenerator, for jeg ser for meg en passe moden og ugift kvinne, har forresten gitt meg en meget god idé for de neste fire dagene. At Ingemar er 12 år i dag fikk hun derimot ikke med seg (for det er ikke registrert). En steintøff gutt som lever opp til alle sine svenske navnefedre. Ingemar Stenmark, Ingmar Bergman. Men først og fremst Ingemar i Mitt liv som hund (av Lasse Hallström, på topp 10 av oppvekstfilmer sammen med bl.a. Jim & piratene, en annen svensk, av Hasse Alfredsson, som jeg nettopp fikk kopi av fra Eia’en etter hans mors begravelse - jeg har sett begge ca 5-6 ganger) og filmens bakgrunnsfigur, den eneste svenske bokseverdensmester i tungvekt, nemlig Ingemar Johansson. Foruten spurttrøya i Tour de France, som ingen Ingemar ennå har vunnet, tenkte jeg å spandere ei plate med Ingemars på ham + filmen han har fått navn fra. Foruten en grytidlig julepresang av større format, jf. katolsk feiring á la spansk/maurisk tradisjon i den andalusiske byen Arcos de la Frontera! Med Jámon Ibérico de Jabugo Cinco Jotas i stedet for fenalår, og Jerez i stedet for akevitt - hvilket betyr mindre for Ingemar.

Facebook har mange fantastiske tilbud og interaktiviteter. Jeg sender mye fantastisk dritt rundt forbi; anarkistgaver, god karma-animasjoner, punk rock singles, jeg kaster filosofer og bøker etter folk, sender supre bondage-bilder og diamondway buddhism-fetisjer, inviterer til fantastisk superidiotiske quizzer. Det kanskje mest givende jeg kliner virtutrynet inn med, er daglig astrologisk værmelding for personen Jan Inge (vett da faen hvem det er de skriver om jeg), i “Jan Inge’s Daily Forecast - How you are feeling today”. Ta f.eks. i dag, da lød epostmeldingen som følger: “At the very start of today about 00:22 make yourself comfortable, enjoy something, but try to avoid over optimism in risk-taking and overindulgence in food and drink. Furthermore around 00:35 you need excitement and you may seek out unusual and stimulating situations. You feel restless, wanting to do something new. As the day begins at 07:49 concentrated effort, revival, taking away and alterations, anything to do with check ups, intimacy or therapy, all will go well at this time. Later this morning about 11:05 you tend to feel and sense things normally not noticed. You feel psychic and seem to be able to read people better.” Kl 00:22 sov jeg, antagelig med svett nakke og halvdårlig feeling etter å ha sett Kautokeinoopprøret på video i senga, tror heller ikke jeg drømte om sprit etter den feite Amsterdam-helga. Kl 00:35 trengte jeg ingen stimulanser og lå antagelig helt stilt med begge hendene under hodet og småsnorka. Kl 07:49 spiste jeg müsli og strevde noe jævli med meg selv. Kl 11:05, altså om fem minutter, sitter jeg dønn aleine foran maskinen og strever med å forstå vitsen både med Facebook og blogging og livet. Forresten, jeg venter og ser…. om noe skjer…. nei, det var det - ikke en dritt skjedde. Nå, kl 11:07 fastslår jeg at det beste med dagens astrologiske værmelding er at den virkelig får deg til å slappe av, lærer deg ikke å stresse og fantasere om verden. Tida kommer, den går ikke. Tida er til for å lures, slik jeg gjorde da jeg fikk lagd mitt eget horoskop i 1999, til Artist-boka Prøvebilleder (sammen med Helene og Susanne), og jeg for sikkerhets skyld oppgav 23. november i stedet for 24. november som fødselsdag. Funker som faen. I feel framifrå. Dagens astrologiske værmelding er vel det eneste jeg leser virkelig nøye hver dag, slik det eneste jeg ser med virkelig interesse på TV er snooker- og backgammonsendinger, foruten trav da. Man skal være særdeles nøye med hva man fyller seg selv opp med.

Sjekk ellers heile filmen te Jim Jarmusch - Coffee & Cigarettes - eller kaffibloggen fra Kapittel.