litteratur


c4289f801d20c3fcfb4dc1dd791637ea--la-rose-famous-women Hvordan skal jeg styrke uenighetsfellesskapet? Det er det demokratiske spørsmålet vi alltid må befatte oss med. ”Det er den beste utstillingen jeg har sett av Holocaust og andre verdenskrig”. Det var kona som sa dette etter at vi våren 2018 hadde beveget oss ettertenksomt gjennom fjerde etasje av Imperial War Museum i London, som er viet nazismens vekst og fall og jødeutryddelsene under Hitler. Hun har vært i Auschwitz-Birkenau og på diverse Holocaust-museer, det betyr noe at hun sier det. Selv så jeg bare for meg en eneste ting etterpå: Skarene av mennesker på de utallige bildene med ekstreme voldshandlinger, overgrep og massedrap – som bare stod og så på. Med hendene i lomma. Hva tenkte de egentlig inni seg? Det er en gåte vi aldri må slutte å fundere over; hvordan det tyske folket stilte seg bak Hitler og nazismen, bak den sosialdarwinistiske tidsånden og etnisk rensing, bak valget av jødene som verdens problem. Hva tenkte de på?

DB-genial i døden-kopi

David Bowie’s død og #metoo har det til felles at begge viser oss kraften og rekkevidden i det nye mediale økosystemet. Onsdag 10. Januar er det to år siden hele verden sørget over David Bowie’s brå død kun to dager etter å ha sluppet mesterverket Blackstar. Men fantes egentlig David Bowie? Var Blackstar en moralsk spøk mer enn et sørgelig testamente? Var han et geni – til og med inn i døden? (Denne teksten ble først publisert i Dagsavisen lørdag 6. januar 2018, her med et innledende sitat, en avsluttende kildeliste og enkelte andre forbedringer av teksten.)

Cafe Sting

”Jeg går her og skjelver i buksene i håp om at Café Sting skal ringe.” Det er Lars Saabye Christensen som taler på vegne av norsk forfatterstand. Litteraturuka på Sting er en egen stat i kafékulturstaten på Valberget i Stavanger. En institusjon i bok-Norge, som rundet 30 år i 2016. Alderen ble oppdaget ganske nylig, fødselsattest var ikke arkivert. Hittil har Litteraturuka stort sett jubilert i feil år. Så seint som i 2005 var kafévert Terje Vallestad ennå usikker på om det var 18. eller 19. året de holdt på. Steinar Sivertsen, som har sittet i programkomiteen siden 1990, skal ha konfrontert Jan Askelund, som var med fra begynnelsen, med at denne i alle år har formidlet til folk, fe og aviser at oppstartsåret var i 1988 mens det i realiteten var i 1987 litteraturuka tok sats. Café Sting startet opp i 1982. Askelund repliserte da kort at ”den gangen drakk eg”. Det gjorde antagelig kaféverten, Terje Vallestad og Odd Kvaal Pedersen også, som var gründerne av den sagnsomsuste litteraturuka på Sting.

du-lever-bare-en-gang-mb

To personlige tekster over tre år – 2013 og 2016 – om de nye mediene og familien! 

1 – DU LEVER BARE ÉN GANG (2013)

Fem på ferie til Andalucia. Vi hadde gledet oss lenge. De tre ungdommene på 14 og to x 16 hadde alle avstått fra å medbringe datamaskiner og padder, ferien skulle være litt mer IRL (in real life) – men mobiltelefonene var jo med. Supersmarte som Iphone4S og Samsung Galaxy-versjoner. Nylagde spillelister. Ørepropper.

 bob-dylan-bob-dylan-i-consider-myself-a-poet-first-and-a-musician-second-i-live-like3ea2d830-cb82-4f38-ab0e-5bd8f03b5152

I 2004 samlet samtidslyrikkEN sammen 14 x 14 sangtekster fra Prøysen til Gatas Parlament. Det var den første kronologiske og representative rockepoesisamlingen på norsk, utgitt i 2004 påCappelenDamm. Antologien var tenkt som et første utkast til en kritikkverdig popkanon for sanglyrikken. Målet var å gjøre den viktigste samtidslyrikken fra 1970 og frem til i dag tilgjengelig: visekunst og raptekster, poplyrikk og rockepoesi – populærmusikkens tekster. I forordet stod det: ”Litteraturen i populærmusikken er en uvurderlig kilde til å lære norsk, altså til å lære seg å tenke, når den har slik enorm betydning for språk og gehør, for vår menneskeforståelse og vår verdensanskuelse.” Alt står ved lag selv om mye har skjedd. Det ble anbefalt å lese boka som et utvalg moderne folkediktning.

KK-Splonk Klikk på bildet for KK-versjonen av «Splonk, nytt demokrati». Her finnes den mer teoretiske originalteksten, som også målbærer noen kretsløpsbegrep til egen avhandling – SPLONK NYE DEMOKRATI OG TYRANNI… Richard Sennett er en av de store nålevende sosiologene med blikk for forholdet mellom den fysiske verden, medieverden og det politiske samfunnet. Hans klassiker fra 1977, The Fall of Public Man, fikk på norsk tittelen Intimitetstyranniet (1992), et viktig begrep han lanserer i boka, som raskt fikk stor utbredelse som et presist uttrykk for personliggjøringen av verden og privatiseringen av offentligheten gjennom kjendisstoff og stadig mer pekuniære, personlige oppslag om alt fra undertøy til tapet og spisevaner blant mennesker med stadig mindre betydning for en demokratisk offentlighet, men med desto større betydning for opplags-, lytter- og seertall i den hurtig voksende middelklassen med privat forbrukerorientering. Dette ligner det som av Christopher Lasch i en annen bok ble titulert som The Culture of Narcissism (på norsk i 1982), med en beskrivelse av det moderne selvet, som gjennom utviklingen av familie- og samfunnsstrukturer i etterkrigstida hadde gjort seg mer og mer avhengig av ytre bekreftelse. Vel, for nå å gjøre denne forhistorien kort; deretter kom Internett i 1993 og de sosiale mediene utover 2000-tallet.

sammen-hver-dag

Jeg skjønte straks jeg åpnet denne boka og bladde gjennom første gang at jeg skulle lese Kaja Schjerven Mollerins Sammen, hver dag – Om fellesskap i litteraturen under en reise til Piemonte i september i år, for å feire en god venns 50-års dag midt blant de vinrankene som så ofte ligger innbundet i tåke at druene har fått navnet Nebbiolo, av nebbia = tåke. Under innhøstingen ligger Piemonte gjerne innhyllet i tykkeste tåke. På veiene som leder opp til kjernen av det store drueområdet, med alle sine gamle tradisjoner og fornybare naturressrurser, står skiltene som signaliserer 50 km/t in caso nebbia derfor tett.

aec0de754b88ae64bb8a9ed93ba32e84aa738b6fc690424eb435dbfd.jpg300px-hms_beagle_by_conrad_martens.jpg Det er allerede lenge siden. Det var en trøtt tirsdag uten arbeidslyst, nærmere bestemt den 25. April 2006, at jeg for første gang hamret mine egne skriveregler ut på bloggen. De lyder vanskelige og fremmede nå i ettertid:

  1. Skriften skal være mest mulig kroppslig og filosofisk – samtidig
  2. Jeg skal alltid risikere og investere meg selv i skriften
  3. Jeg skal alltid forsøke å skrive meg utover den kunnskapen jeg har ved skrivestart
  4. Hver setning skal helst spre seg i alle retninger mot samme mål
  5. Hver setning skal vise at alt henger sammen med alt, for ingenting i verden går opp

Neste side »