reilstad kom

En ting er at Aftenbladet har satt i gang en serie som skal lufte ut konsensussamfunnet Stavanger og dets innavla hang til anti-kritisk harmoni. Denne satsingen på diskusjon og refleksjon rundt det offentlige rommet i regionen, er et naturlig produkt av teknologiutviklingen og effekten av Internett på mediesamfunnet - altså en pur nødvendighet for et oppegående medieorgan i den digitale tidsalder. Men det er også en direkte oppfølging av perifere kulturaktører og deres vesle fekteøvelser med Kulturhovedstaden, for ikke å glemme totalvirkningen og den personforstyrra forvrengningen av Jostein Solands utspill om maktpolitikere i for mange bedriftsstyrer, med ordføreren som ett eksempel på én politiker med mange tunge kaniner gjemt i en flosshatt han kanskje ikke en gang visste at han hadde. Aftenbladets nyetablerte vilje til interaktivitet og dialog om egne verdier og kritiske ambisjoner skinner like sterkt gjennom den nye nettspalten “Spør redaktørene”, hvor alle og enhver kan spørre den øverste mediemakta i regionen, bildepersonifisert til Tom Hetland, Sven Egil Omdal og Tarald Aano, om hva du vil, etter følgende ingress: “Er du uenig i noe vi har skrevet, eller savner noe vi ikke har omtalt? Lurer du på hvorfor en spesiell sak ble dekket slik den ble?”. That is cool. Kan bli litt av ei spalte. Som viser stor arbeidsmoral og vilje til Open Port. Nettspalten lanseres samtidig med at Se & Hør vant saken mot Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther, noe som avstedkom følgende uttalelse fra Dagblad-redaktør Anne Aasheim: “Dette er en viktig prinsipiell seier for norsk presse fordi den er tydelig i definisjonen av det offentlige rom. Vi har en lang tradisjon i Norge for frihet i det offentlige rom, og jeg er glad for at Høyesterett nå har sagt noe om dette.” Mitt første spørsmål går derfor til alle tre redaktørene i Aftenbladet: Støtter dere dommen? Og støtter dere Anne Aasheims prinsippielle lesning av dommen? Til slutt: Støtter dommen og den samla positive mediereaksjonen fra norsk presse Dag Solstads forståelse av den norske medieoffentligheten og en fundamentalistisk form for ytringsfrihetsbegrep? (Jeg har levert spørsmålet i nettspalta. Klikk på bildet.)

DEL 3 - DEL 4 - DEL 5 - DEL 6 - FRANK ZAPPA & ROCK AND ROLL HALL OF FAME

KORO - Kunst i offentlig rom, Norge - ansatte Bo Krister Wallström, med fartstid fra Baktruppen, i stedet for et avantgarde reklamebyrå. Vips hadde de forsida på Aftenposten Aften i dag. Med alle tiders nyhet: Liberté foran Stortinget. Det er en klokkeren sekser på terningen - hvor klokkene kommer med dolyd og den borgerlige revolusjonens farger. Hvordan får man til det?

1. In none of the traditional arts is there such a wide gap between possibilities and facts as in the cinema. Motion pictures act directly upon the spectator; they offer him concrete persons and things; they isolate him, through silence and darkness, from the usual psychological atmosphere. Because of all this, the cinema is capable of stirring the spectator as perhaps no other art. But as no other art, it is also capable of stupefying him. Unfortunately, the great majority of today’s films seem to have exactly that purpose; they glory in an intellectual and moral vacuum. In this vacuum, movies seem to prosper.
2. Mystery is a basic element of all works of art. It is generally lacking on the screen. Writers, directors and producers take good care in avoiding anything that may upset us. They keep the marvelous window on the liberating world of poetry shut. They prefer stories which seem to continue our ordinary lives, which repeat for the umpteenth time the same drama, which help us forget the hard hours of our daily work. And all this, of course, carefully watched over by traditional morals, government and international censorship, religion, good taste, white humour and other flat dicteria of reality.

Ett lydmotto

To rare spørsmål melder seg etter lesning av Trond Borgens anmeldelse av Nabolagshemmeligheter (og gjenhør med Raga Rockers ”Noen å hate”):
1. Hva slags nøytral institusjon er det som inviterer en krigsmotstander til å bedømme motpartens resultater?
2. Hvem er det som inviterer en golfspiller som hater fotball til å kommentere en fotballkamp?

Norges rikdomssynder begynner å bli synlige for verden nå, og på et tidspunkt kan de oljeproduserende land få en regning på samme måte som tobakksindustrien i dag saksøkes opp og ned av stater og enkeltpersoner. Til orientering: Vi får 3% av den regningen, siden vi står for 3% av verdens olje- og gassproduksjon. Med 100 millioner klimaflyktninger blir det 3 millioner på oss, und zu weiter. Men hvorfor er akkurat du blitt så rik? Har det andre grunner enn den generelle oljerikdommen? Hva er dine synder? Den virtuelle skriftestolen - trykk her eller på bildet - gir deg en mulighet til å skrifte. Slik jeg gjorde. Med følgende syndsforlatelse: “Etter de humørløse gjennomkapitalistiske søttiårene var åttitallet en hardt tiltrengt nødvendighet som fikk vannet ut av den lutheranske, materialistiske folkesjelen. Du er forlaten!” Før denne endelig kom: “Gå inn på www.norsksomaliskforening.no og sett inn KR. Og du vil få min og mange fleres tilgivelse!” Det er de som kanskje kan mest om synd i praksis, fangene ved Stavanger fengsel, som gir syndsforlatelse og avlatsbrev. Det er kunstneren Jörgen Svensson som har laget den virtuelle skriftestolen som en del av sitt prosjekt under Nabolagshemmeligheter, bare kalt “Behind every great fortune there is a crime”.

Vi reiser torsdag morgen. For en langhelg. Daniel og jeg. Med innlagt konsulbesøk, Gamleby, Pintxos, Txakoli, Carlton Hotel og leiebil for mulig forflytning til San Sebastians strand, Pamplonas skinker eller Riojas vinsjøer, samt annen Gugge & Puppy som skulle dukke opp. Det er siste oppladning til helvetesmåneden for realisering av Nabolagshemmeligheter. Tegner til oppladning med solenergi.