reilstad kom

“Vi lever i et moralsk forgiftet miljø. Vi ble moralsk syke fordi vi ble vant til å si noe annet enn det vi mente. Vi lærte oss å ikke tro på noe, til ikke å bry oss om hverandre, til bare å tenke på oss selv. Begreper som kjærlighet, vennskap, medfølelse, ydmykhet og tilgivelse mistet sin dybde og sitt innhold, og for mange av oss representerte de bare psykologiske særegenheter, eller de lignet halvglemte hilsener fra gamle dager, litt latterlige i datamaskinenes og romskipenes tidsalder. Bare noen få av oss var i stand til å rope ut om at de ved makten ikke måtte bli overmektige… Det forrige regimet - bevæpnet med sin arrogante og intolerante ideologi - reduserte mennesket til arbeidskraft og naturen til et redskap for produksjon… Når jeg snakker om moralsk forgiftede omgivelser, snakker jeg ikke bare om disse herrene som spiser organiske grønnsaker og ikke ser ut av flyvinduene. Jeg snakker om oss alle… Med andre ord er vi alle - om enn i ulik grad, selvfølgelig - ansvarlige for den totalitære maskinen; ingen av oss er bare dens ofre: vi er også delansvarlige for å ha skapt den. Hvorfor sier jeg dette? …Vi må akseptere denne arven som en synd vi har begått mot oss selv. Hvis vi aksepterer den som det, vil vi innse at det er opp til oss alle, og bare opp til oss, å gjøre noe med den. Vi kan ikke gi de forrige makthaverne skylden for alt, ikke bare fordi det ikke ville være sant, men også fordi det ville gjøre oss blinde for den plikten hver av oss står overfor i dag, nemlig forpliktelsen til å handle selvstendig, fritt, fornuftig og raskt. La oss være klare på dette:… Frihet og demokrati innbefatter deltagelse og derfor ansvarlighet fra oss alle. … Jeg drømmer… om en human republikk som tjener den enkelte og som derfor har det håp at den enkelte vil tjene den til gjengjeld. Om en republikk som består av engasjerte mennesker, for uten det er det umulig å løse noen av våre problemer - menneskelige, økonomiske, økologiske, sosiale eller politiske.” TIPS: Frank Zappa. Fløyel. Sakset fra Taler som forandret verden (ei bok som bare i mindre grad virker livsnødvendig; dødt design, blåe og røde tekstbrokker!, slapt forord av kjendis, utvalg basert på historiemoment med vekt på Krigen, ikke nødvendigvis på retorisk kvalitet eller taleinnhold. Men en bok i et dannet bibliotek allikevel). Når det gjelder denne talen - “Et moralsk forgiftet miljø” - og mange andre store taler, er det mest interessante kanskje hvor presist aktuelle de til stadighet er…

Forretningsdrivaren, idealisten, kunstsamlaren, mesenen og organisasjonspsykologen Stein Magnor Jåtten inviterer til miniseminar med Nils Rune Langeland i morgon, under headinga VI UTFORDRER TIDSÅNDEN, på galleriet Bliss. Krutet som skal skytast med fysste gongen ut er Langelands siste bok, Noreg, ei samling reiseessay & avisartiklar frå våren 2007 i Dag og Tid, då Langeland reiste rundt i heile Noregs land og lodda stemninga, tydde dei offentlege romma og tala med odde innfødde, som blei til boka med arbeidstittelen “Portrett av verdas rikaste og lukkelegaste land” i 2008. (Neste tidsåndutfordrar er Fløgstad som skal snakke om Georg Johannesens Om den norske tenkemåten, nyss kåra til Noregs viktigaste bok i etterkrigstid. Skjer seint i oktober.) Om du klikkar på skilua under får du ein akademisk time med videopresentasjon av boka frå Langeland sjølv. Historikaren som er det siste intellektuelle tilskotet til UiS og miljøet rundt Bjørn Kvalsvik Nicolaysens Lesevitenskap, som nett eller snart fiskar te seg Stephen Walton med. BKNicolaysen synest å velgja seg same typen intellektuelle te åndsbrør, nynorskarar av den øldrikkande bamsetypen, med Dag og Tid & Syn og Segn-erfaring, og helst med rangering frå essaykonkurransar, altså med skrive- og formidlingsferdigheiter. Om det fortsett slik treng me snart to hender for å tella dei - dei antatt intellektuelle på universitetet! Dei kjem visst kun med nynorsk med, av ein eller annan orsak. PS! I boka bler Stavanger til ei halvøy på California kor det er vanskeleg å finne herberge, med eit sivilsamfunn som regulerar moral og kultur på eit slikt vis at sentrum-høgre alltid vil få all makt, samstundes som me produserar dei beste og mest ekstreme liberalistane og sosialistane til kongeriket. Sitat: “Stavanger er eit pittoresk skjermbrett som løyner ein sydande oljelandsby […] Og det er dette Oslo vest drøymer om: Å knekkje dei vestlandske motkulturane er nemleg avgjerande for ein serskild, innhaldslaus form på ein serskild stad skal kunna råde uavgrensa i all æve […] Det er livsviktig for Oslo å feste det intellektuelle og kulturelle overtaket. Då kjem nemlig det økonomiske til å fylgje etter”. Så har han skrive ein egenattest til sitt motkulturelle virke her sørvest. Endå meir treffande poengterte Langeland til Aftenbladets Jan Zahl 11. april i år, om Stavanger-kulturen: “Men her er ikkje ein einaste debattkveld, ingen diskuterande offentlegheit. Alt er så privat, kjem ein utanfrå er det vanskeleg å koma inn. Ein blir som Nagel i Hamsuns Mysterier.” Og som mogeleg innleiande sitat til boka me no lagar om “Nabolagshemmeligheter” og Kulturbyen: “Skulle kulturen ha betydning, måtte han vore litterær, intellektuell, debatterande. Du kan setja opp så mange operaballettar du vil, men du endrar ikkje noko med det - ut over dei symbolske og fetisjaktige kvalitetane og at du får eit sus av den store verda.”

Men det e alligavel lov å ver forbanna på di helvetes folkå så får di i udgangsponktet goe folkå te å prostituera seg merr enn nødvendigt. For sjøl om alt arbeid e ein form for prostitusjon, så e dorr kvalitetsforskjellar så handle om det så e det viktigaste - sånn så moral & sjøldannelse for et fritt, levande & menneskeligt samfunn uden di verste pengehallikane med handlings- og definisjonsmaktå. Det e i gronnen ikkje løye atte kjerkå & kunsten bler viktige igjen, sjøl for filosofiske materialistar så oss, i det vulgærmaterialistiska penge- og pornosamfunnet me har gåande her for tidå, kor sjøl din egen død e et fantastisk investeringsobjekt. (Kor står du då og ser fra? Rett øve Gud?) Sånt kalle på satire og parodi. Kristoffer Joner seie det sånn, siden an e filmfreak & skuespelar:

Her var jeg sist helg. Sammen med Daniel. Vi spiste bl.a. hos en skravlete TV-kokk på Casa Nicolas. Daniel påstod det var den beste biffen han hadde spist den dagen. Nedeunder ser du Daniel på Restaurante Jokin i Bermeo, hvor vi inntok lunsj dagen etter, og som også viste seg å ha stjerner i alle mulige guider, inkludert Michelin. Stedet lignet på Patrioten interiørmessig, hovmesteren var kledd som kioskvertinna på Essoen på Vikeså, men maten & vinen smakte som Jans Mat & Vinhus på en god dag. Før all etinga hadde vi intervjuet den norske konsulen i Bilbao - vil du finne i neste Rosenkilden - og påtruffet en byutviklingshemmet Sandnes-delegasjon på Hotel Carlton, geleidet av Merce, konsulens søster. Utover det hadde vi på vei opp på Monte Urgull, med den store Jesus-statuen og utsynet over San Sebastian, konstatert at selv sosialistene er fascister for enkelte svært selvstendighetstrengende baskere. Baskerland venter heldigvis på meg igjen i juni. Da tar vi Rioja også. Og så videre… Klikk på oversiktsbildet over byen med den skjellformede stranda midt i sitt urbane hjerte, og ta en DN-guidet tur gjennom San Sebastians molekylære gastronomi. Legg merke til tittelen, som spiller på det resten av verden dessverre assosierer med Baskerland. Eller bare klikk HER

Lyst til å finne ut hva du synes er hellig og profanerende (vanhelligende, støtende) her i livet. Gå inn på http://www.nabolagshemmeligheter.no/kvadrat/ og stem på dine ord, som antyder grensene i ditt store eller vesle språkunivers. Ordene projiseres i tillegg opp på en installasjon inne på Kvadrat kjøpesenter, hvor vi sammen med Kvadrat har laget en egen stemmeboks i form av en omvendt pyramide. Du kan også stemme med sms. Da skriver du følgende: “ORD+helligord-profantord” og sender 26001. 1. mai presenterer vi en liste over de 10 helligste og de 10 mest profane ordene i språket vårt. Siden språket er det innerste i en hver kultur, skulle vi være på sporet av Kulturhovedstaden. “We inhabit a language rather than a country”, som Emile Cioran en gang sa det så fint. Det store spørsmålet er enkelt og greit: What do you believe in? (Se vedlagt illustrasjon fra kunstneren Kendell Geers, som ellers har kalt prosjektet for “Manifest (Neighbourhood Secrets)”.) Lenken kan med fordel spres til alle du kjenner. Se også intervjuserie som kjøres daglig fremover i Rogalands Avis, hvor et titalls personer - slik som ordfører, biskop og andre kjente og ukjente - kommer med sine lister.

Forstudien fra Rosenberg som ble offentliggjort i midten av februar hadde ingen endelig løsning på den pyrotekniske utfordringen i og med Alfredo Jaars “Requiem”, som skal komme opp av sjøen i Børevigå ved Oljemuseet, det vil si - om lokaliseringen godtas og finansieringen går i orden. (Verket er foreløpig estimert til ca 15 mill kr. og vil bli verdens første miljømonument - et signalverk de luxe for Oljehovedstaden.) Rosenberg hadde involvert en rekke leverandører i forstudien, som ingen av dem hadde klart å løse den pyrotekniske utfordringen, men så dro Marthon på hytta i vinterferien med baggen full av malingsspann og bagasjerommet fullt av sveiseapparat og andre store dingser han rasket med seg fra Rosenberg. Sønnen brukte vinterferien til videotrening. (Videoen avsluttes med en presentasjon av konseptet.)

“Gratis Internett i sentrum“, skriver RA i dag. Den 05 august 2005 skreiv jeg følgende her på bloggen om “Trådløst sentrum“: “Stavanger2008 bør legge til rette for at Domkirkeplassen, Torget og Byparken blir åpne soner for trådløst bredbånd.” Dagens instruksjon for nettkontakt: Send en sms til 04005 med kodeord wifi. Da får du tilsendt et passord og du velger deretter det trådløse nettverket som heter Bynett. Miljøkrigeren Kurt Oddekalv fra Miljøvernforbundet truet i fjor hele byen med anmeldelse, men politiet har sjekket postkassen uten mottakssuksess så langt. Venstres Per A. Thorbjørnsen henvendte seg til kommunalstyret for levekår med spørsmål om de nødvendige helsemessige vurderinger var foretatt, og fikk til svar at: “Det trådløse nettverket vil komme til å avgi svak elektromagnetisk stråling på et nivå som er langt under anbefalte grenseverdier.” Vi satser på det, og anser tilpasningen/muteringen som en del av evolusjonen. Darwin sa som kjent at bare de som klarer å tilpasse seg flere virkeligheter og som lever i utkanten vil overleve, mens de som har altfor mye eller altfor liten makt over naturen og årsaksrekkene vil dø ut. Menneskeheten ligger slik sett uhyre dårlig an uansett (selv om akkurat Stavanger er en regntung utkant). Stavanger kommune er avsender av følgende nettverk av sendere i bykjernen, som gjør det mulig for oss å være på nett med vår egen reise til mørkets hjerte.

En interessant kronikk i Dagbladet fra lørdag - “Kautokeino 1852” - sammenlikner vår oppfatning av opprørerne i Kautokeino 1852 som nærmest helter, med vår oppfatning av opprørerne i dagens Afghanistan som terrorister. Mkh M H J. Det er Ivar Bjørklund, sosialantropolog ved UiT som har skrevet i DB. Lesverdig nok til at filmen bør ses.