reilstad kom

1. In none of the traditional arts is there such a wide gap between possibilities and facts as in the cinema. Motion pictures act directly upon the spectator; they offer him concrete persons and things; they isolate him, through silence and darkness, from the usual psychological atmosphere. Because of all this, the cinema is capable of stirring the spectator as perhaps no other art. But as no other art, it is also capable of stupefying him. Unfortunately, the great majority of today’s films seem to have exactly that purpose; they glory in an intellectual and moral vacuum. In this vacuum, movies seem to prosper.
2. Mystery is a basic element of all works of art. It is generally lacking on the screen. Writers, directors and producers take good care in avoiding anything that may upset us. They keep the marvelous window on the liberating world of poetry shut. They prefer stories which seem to continue our ordinary lives, which repeat for the umpteenth time the same drama, which help us forget the hard hours of our daily work. And all this, of course, carefully watched over by traditional morals, government and international censorship, religion, good taste, white humour and other flat dicteria of reality.

… og lagt ut sin egenproduserte valgvideo på YouTube, hvor det fremgår hvorfor han landet på Hillary

Tommie eller Tommy Cooper er antagelig den største komikeren verden har sett, i hvert fall den største tullekomikeren og juksetryllekunsteren (en sjanger som Per Inge T. jo også scoret poeng på i første delen av karrieren). Du finner nærmere 200 videosnutter bare på YouTube med Tommy C. Mannen som drakk like mye som sketsjene hans antydet, og som døde live foran millioner av mennesker da han kollapset med hjerteattakk på scenen under et direktesendt TV-show. Publikum lo så de hylte, de trodde det var en del av showet. Hvilken fantastisk død for verdens beste komiker! Han ler vel ennå, Tommy Cooper, eller han hadde gjort det, om han kunne. Så til det store… jeg så hans arvtager i et klipp på TV-en fredagskvelden. Jeg lo så jeg grein for første gang på 10 år (ok, jeg hadde en del vin under pysjen), eller siden forrige gang jeg kom over noe av Tommy Cooper, som forresten var på et postkort på en Londonsk flyplass, på vei til Biarritz i fransk Baskerland. På kortet var det et bilde av en flirende Tommy C. med sin sedvanlige Fez på hodet, samt en snakkeboble hvor det stod: “I am on a whisky diet. I’ve lost three days already.” (Jeg skal lete etter bildet, og legge det ut.) Jeg mener, sjekk ut Tommys “Bottle Glass Trick”:

Forstudien fra Rosenberg som ble offentliggjort i midten av februar hadde ingen endelig løsning på den pyrotekniske utfordringen i og med Alfredo Jaars “Requiem”, som skal komme opp av sjøen i Børevigå ved Oljemuseet, det vil si - om lokaliseringen godtas og finansieringen går i orden. (Verket er foreløpig estimert til ca 15 mill kr. og vil bli verdens første miljømonument - et signalverk de luxe for Oljehovedstaden.) Rosenberg hadde involvert en rekke leverandører i forstudien, som ingen av dem hadde klart å løse den pyrotekniske utfordringen, men så dro Marthon på hytta i vinterferien med baggen full av malingsspann og bagasjerommet fullt av sveiseapparat og andre store dingser han rasket med seg fra Rosenberg. Sønnen brukte vinterferien til videotrening. (Videoen avsluttes med en presentasjon av konseptet.)

207 mennesker stivner i fem minutter på Grand Central Station i NY, som del av programmet “Improv Everywhere“. Vi kjører den på Kvadrat, tror jeg… HVEM ER MED? Vårt første stunt i “Improviser overalt Stavanger”… for, det finnes en “Improv Everywhere Global“, om vi mener det er nødvendig å være medlem. “Improv Everywhere causes scenes of chaos and joy in public places“, står det øverst på sida deres. Finnes det noen mer egnede her i verden enn oss? Vi som bl.a. mener at kunst og planlagt aktivitet i offentlig rom burde gjøre triste mennesker glade og glade mennesker triste, bare for at vi alle skal forstå at vi er i samme båt.

Den vestlige verdens tilstand anno 2008 fanget i et slående billeddikt av vår tids avantgarde, reklameindustrien. Blondiner og Mercedes Benz er ingrediensene for denne visuelle poesien om hvordan det ser ut inne i hodene på de fleste av oss - med en ubevisst undertekst om katastrofen som venter der fremme, rett rundt hjørnet av biblioteket. Forhåpentligvis handler det ikke om Kulturhovedstaden, om deg eller om nasjonen din, selv om forholdet mellom overflate og innhold i kulturen vår her er synliggjort på et subtilt illuminerende vis, som virker selvforklarende og overbevisende på en helt naturlig måte.  

Virksomme Ord er et fabelaktig nettsted for mennesker som er glad i litteratur og samfunn, taler og retorikk. Det er retorikerne og UiB-professorene Anders Johansen og Jens E. Kjeldsen som står bak denne første norske databasen av viktige taler, hvor man også finner lenker til gode internasjonale nettsteder. Slik som American Rhetoric (antagelig republikansk opphav på denne), hvor det selvsagt er utlagt en liste over det amerikanerne selv regner som de 100 beste talene gjennom de amerikanske sosialpolitiske tidene, med Martin Luther King jr “I have a dream” på topp - fra det året jeg ble satt til verden. De fleste talene er lagt ut både med tekst og tale, noen med video. På 84 plass ligger Ursula le Guin med “A Left-Handed Commencement Address” (jeg tror vi i ettertid kan si at Le Guins ord falt på steingrunn, både hos menn og kvinner). Gitte Villesen, Nabolagskunstneren som arbeider med Café Sting, har prøvd å fiske henne over til åpningen 01. mai, for å delta i et kaféprogram, men uten å få den mysteriøse forfatterinnen på kroken. Hun er blitt ei gammel dame på 78, Le Guin, som ikke reiser i hytt og pine lenger. Men nedenunder finner du talen hennes i sin helhet, som hun holdt ved Mills College i 1983. Til orientering: Ursula le Guin er feminist - også. Hun kalles gjerne en soft science fiction-forfatter eller en feminist science fiction-forfatter…