reilstad kom

MOBILT SYMPOSIUM “You have to die a little bit to let art talk…” Nye kunstformer og narrative monument i hjertet av den europeiske kulturhovedstaden

Nabolagshemmeligheter er et stort internasjonalt kunstprosjekt i det offentlige rom i kulturhovedstaden. Åtte sterke internasjonale kunstnere fra fire verdensdeler har vært i nærkontakt med åtte steder i Stavanger og Sandnes over en periode på to år. Det er ingen hemmelighet at disse stedene er valgt ut av innbyggerne selv - våren 2006, som de viktigste stedene i kulturhovedstaden.
Den 1. Mai åpner utstillingen bestående av åtte fortellinger, visualiseringer og/eller installasjoner fra åtte av verdens mer interessante kunstnere, som arbeider med nye kunstformer i det kollektive rommet – relasjonelle og sosiale strategier, monumentale vrier, community building arts, narrative monument, kollektive portrett, kunstneriske intervensjoner eller deltagerorienterte prosesser.
Vi inviterer til et MOBILT SYMPOSIUM hvor deltagerne får oppleve alle verkåpningene, med innlegg fra alle åtte kunstnerne samt fra de ansvarlige ved de åtte aktuelle stedene. I tillegg blir det innlegg fra kuratorene, samt fra en spesielt invitert moralfilosof og kunstfilosof. Kuratorer er Jan Inge Reilstad (N) og Jörgen Svensson (S). Slik tilbyr symposiet en bred og konkret eksempelsamling på kunstneriske strategier og prosesser i det offentlige rommet. Symposiet inviterer videre til et dypdykk i utfordringene og kompleksiteten rundt arbeidet med kunstprosjekt i det offentlige rommet, gjennom presentasjoner, sosiale møter, intuitive spørsmål og refleksiv dialog.
Om kvelden den 1. Mai inviteres alle deltagere først til egen mottagelse før en formidabel Nabolagsfest – åpen for hele byens befolkning – arrangeres ute på Valberget i tilknytning til Café Sting, ett av stedene i utstillingen. Vi tar symposietittelen på alvor og tenker drikkelag og store og små samtaler om nære og viktige ting med tilknytning til kunst & samfunn. Nabolagsfesten byr videre på spesialsydd Nabolagskonsert med Kitchen Orchestra og gjestevokalistene Reidar Larsen og Svein Tang Wa, offentlig premiere på såpeserie og mye mer. I forkant av symposiet holder statsminister Jens Stoltenberg 1.mai-talen i Breiaparken ved Stavanger Domkirke, ca kl 13.30.
MAX 200 PERSONER FÅR ANLEDNING TIL Å DELTA - FØRSTE MANN TIL MØLLA. PÅMELDING VIA STAVANGER2008 - TLF. 51912008
TIDSPUNKT: 1. MAI - 15.00-UT PÅ NATTA. 2. MAI - CA 09.00-17.00.
STED: STAVANGER DOMKIRKE KL 15.00 1. MAI, SÅ TO DAGER PÅ RUNDTUR I KULTURHOVEDSTADEN.
SYMPOSIUM PRIS: KR 1200,- (inkl. filmpremiere, mottagelse og nabolagsfest torsdag, lunsj fredag - ekskl. overnatting) - for kunstnere og studenter er prisen kr 900,-
OVERNATTING KAN TILBYS PÅ MS SANDNES DUVENDE MIDT I STAVANGERS VÅG. PRIS: KR 700-950,- (200 meter fra Nabolagsfesten)
KONTAKTPERSON FOR PRESSE: JAN INGE REILSTAD, 99737914
MOTTO 1: “public art ought to make happy people sad and sad people happy by reminding them they are in the same family”
MOTTO 2: “it is difficult / to get the news / from art / yet men die miserably / every day / for lack / of what is found / there”
Økonomiske bidragsytere til nabolagshemmeligheter: stavanger2008, norsk kulturråd, koro (kunst i offentlig rom, norge), fritt ord, stavanger og sandnes kommune, kvadrat kjøpesenter, oca (raqs media collective), mondrian foundation – nederland (jeanne van heeswijk) og iaspis og moderna museet – sverige (jörgen svensson), Kunststyrelsen – danmark (Gitte Villesen), Flamsk Kulturministerium – belgia (Kendell Geers).

Kulturhovedstadsboka fikk hard medfart av Solveig Sandelsson Grødem i Aftenbladet. Det er sikkert riktig, som hun skrev, at det ikke er noe særlig mat for verken intellekt eller ånd der, ingen overordnet kunst- og kulturdebatt, lite refleksjon som innbyr til deltagelse eller motstand, og at det er uklart hvem som er avsender av boka og til hvem den faktisk henvender seg. Her er en tekst som kunne stått der, om Nabolagshemmeligheter: Hva er en europeisk kulturhovedstad? Og hvorfor? De finnes fordi at EU i 1985 – etter forslag fra den greske skuespillerinnen og tidligere kulturministeren Melina Mercouri – fant ut at det var et stort behov for å synliggjøre og diskutere den europeiske identiteten. Dette for å bringe det europeiske kontinentets folk og byer nærmere hverandre, men også for å fremheve og reflektere over forskjeller menneskene imellom på den europeiske halvøya, som med sine 710 millioner innbyggere utgjør omtrent 14% av verdens befolkning. Så svaret er: Å være europeisk kulturhovedstad handlet fra starten av om å skape fortellersentre for europeiske nabolagshemmeligheter.

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys åpner Kryss-konferansen 2007, en kultursamarbeidskonferanse med eiendom i fokus. Programmet ser meget bra ut, med to case fra Stavanger (Elisabeth Faret og Kristin Gustavsen) + Nabolagshemmeligheter. Erling Dokk-Holm skal snakke om Tate Modern og Ane Hjort Guttu om Grodruddalen. Neste fredag. Om du er i Oslo. På Parkteateret. Kryss er et nettsted om kulturplanlegging, utrettelig drevet frem av bl.a. Ulrika Staugaard, initiert av bl.a. Statsbygg. En dansk pendant til Kryss er Kulturplan-Øresund, hvor tilsammen sju danske og svenske kommuner i Øresundregionen samarbeider om kulturkartlegging og kulturplanlegging. Jeg måtte avslå en invitasjon til deres konferanse den 12. desember (samme dag som Stavanger inviterer til debatt om strategisk kulturplan), men Jörgen reiser. Han skal der kjøre workshop nr 4: “Hvis byen er grænseløs, hvad er det så at leve urbant og hvad er byudvikling”. Konferansetittelen er: Regionale potentialer – kreative kommune netværk. Konferansen inviterer folk fra hele Danmark, Sverige og Norge og avholdes i Utenriksministeriets konferansesenter, i Eigtveds Pakhus i København. Kulturplanlegging tas etter hvert alvorlig av politikerne. Bare det!

I midten av september kom Alfredo Jaar til byen med en fem minutter lang animasjon. Vi satt spente i møterommet på Oljemuseet. Filmen viste oss et verdenskart på 10 x 15 meter som kom stigende opp av havet utenfor Oljemuseet. Five minutes to midnight, sa Alfredo. Og så tok hele verden fyr, og stod i flammer i ett minutt, før verden sank ned i mørket igjen. Det var i grunnen ganske stilt en stund, før vi fikk summet oss fra tanken på utfordringene med å bygge, finansiere og få tillatelser til et slikt verk på et slikt sted, med avduking - eller påtenning - 01. mai 2008. Men så stod potensialet langsomt fram, slik det også er skissert i Aftenbladet, som slapp den ildfulle katta ut av Nabolagssekken sist lørdag i artikkelen “Brennende verden opp av sjøen“:

Friday, september 14th

Saturday, september 15th

Site & Art Symposium i Stavanger sist uke ga tilgang til noe vin på kveldstid, men var intet drikkegilde i sokratisk forstand á la Platons dialogiske formidling. Det vil si: Kjærlighet var også et tema. En uuttalt kjærlighet, stort sett, til kunstpraksis og samarbeidsformer som ønsker å bidra til en fysisk og kulturell offentlighet hvor fornuft og følelser, undring og gjenkjennelse, lokalpolitikk og kosmopolitikk kan ha sin estetiske og etiske plass. Men også helt direkte ble kjærlighet et tema, slik som da en moden kvinne kom bort til meg den siste dagen og spurte om vi trengte assistanse til Alfredo Jaars prosjekt i Nabolagshemmeligheter (jeg er kurator for dette prosjektet sammen med den svenske kunstneren Jörgen Svensson). Hun ville gjerne hjelpe, om hun kunne, en kunstner som arbeidet så dedikert, med hjertet som basis og pulserende måleenhet. Hun følte Alfredo Jaar var en slags kunstens healer, hans arbeider og prosjekt, som han hadde vist oss noen eksempler på under symposiet, var slike som gjorde mennesker hele, mente hun.

Dette "Brevet til kulturen" stod i gårsdagens Stavanger Aftenblad, sammen med et intervju med Jörgen og meg selv, som prosjektledere for Nabolagshemmeligheter. Det kommer mer. Hiv dere på, dere som har opplevd den gamle kinoen i Sandnes: "En storkino er selve minnegeneratoren i en by. Den strømmen som produseres i storkinoen lyser opp nervesystemet hos alle byens borgere. Kinoen slår oss på; den befolker våre drømmer. Minnefnuggene danser i hukommelsens lysstråler som en gang ble slynget fra filmfremviseren og ut i kinomørket – summingen og klapringen fra filmen som spoler seg av filmhjulene, hviskingen fra et publikum som venter i begeistring, den varme følelsen av det myke stolstoffet mot huden, lysbuen fra kinovaktens lommelykt, den halve sigaretten inhalert i lobbyen rett før visning. Impulser til fremkallingen av spesielle livsopplevelser og et historisk byliv. Gjenopplivet av tanken på byens eget Cinema Paradiso. Rådhusteateret Kino i Sandnes er i dag et forlatt Cinema Paradiso. Det rommer likevel sju tiår med filmopplevelser, med minnetråder til et flertall av byens befolkning. Den første filmen du så, den filmen du aldri fikk sett, filmen som alltid ble satt opp igjen, pausen som ga deg en het kjærlighetshistorie, nattkinoen som skremte vettet av deg, formiddagskinoen som startet en tankerekke som ennå pågår! Ja, hvem vet hva du bærer på fra Sandnes’ egen Cinema Paradiso? Replikkene fra din favorittscene på film, åpningsversene fra en halvglemt tittelmelodi, en unik filmhistorie, en latterlig nestenulykke, et utrolig sammentreff, en merkelig anekdote, et verdifullt skriv, et dagboksnotat, et trist minne, et falmet fotografi, en stjålet poster, filmen som forandret livet ditt, et høyt skattet filmprogram, en rynkete kvittering med et telefonnummer nedskriblet, eller bare to spesielle billetter til rad 14… som fortsatt fremkaller minner om et par levende filmtimer, med glede for sjelen og arbeid til fantasien! Vi vil gjerne invitere alle Sandnes’ borgere til å bidra med personlige minner fra denne kinoen som så mange fortsatt setter så høyt. Det har byens befolkning senest vist ved å stemme frem Rådhusteateret som et av de tre viktigste stedene i Sandnes, under 2008-prosjektet Nabolagshemmeligheter. Send din historie, et minne eller din fysiske relikvie til: NABOLAGSHEMMELIGHETER, Sandnes kulturkontor, PB 583, 4005 Sandnes. Send oss alt som du tror kan være av interesse. Eller lever direkte i egen postkasse på kulturkontoret. Rådhusteateret Kino – som i dag står tomt, og som i fremtiden skal bli et Kunstens Hus i Sandnes – vil finne en måte å respondere på de beste bidragene ved å åpne dørene for en hærskare av nye opplevelser i kinolokalet. Følg med i fortsettelsen, når disse kommer til den kinoen som står deg aller nærmest. Beste hilsen fra Raqs Media Collective / Nabolagshemmeligheter / Stavanger2008". (Skrevet av Raqs Media Collective, oversatt av Jan Inge Reilstad).

Om en måned, den 24. juni 2006 har reilstad kom levd i ett år. Det holder. Det blir sommerpause fra samme dag, før bloggen fra og med høsten starter opp som In the Neighbourhood, en blogg som skal følge Savanger2008-prosjektet Neighbourhood Secrets i to år fremover. Bloggen blir en del av prosjektformidlingen underveis, og vil sammen med mange andre innsatspunkt danne arbeidsgrunnlaget for en dokumentasjon om prosjektet. Viktigere er det at jeg og min gode partner Jörgen Svensson har planer om å lage et eller flere pedagogiske verk om "bruken av kunst og kultur i dagens verden", med Neighbourhood Secrets og Stavanger2008 som prosessuelt eksempelgrunnlag. Bokverk og filmdokument er planlagt, som kan belyse verdien og skadevirkningene, motivet og etterbruken, i en pedagogisk form som skal nå lenger enn den kunstinterne diskursen og den akademiske kategoriseringen. Vi arbeider fortsatt med finansieringen av dette :-), og ønsker gode innspill til realisering velkommen. Når jeg om en måned sitter i Biarritz på vei hjem fra en rundreise i Pays Basque, er det passende nok på samme sted som bloggingen startet opp i fjor. Da skulle jeg tråkke Baskerland rundt med sykkelvenner, med okseløp i Pamplona som turens høyst bevegelige endestasjon. In the Neighbourhood skal på sin Internett-side kun være en reflekterende dagbok for Nabolagshemmeligheter, og ingenting annet. Med Stavanger-regionen som eneste fysiske arena. Med samtidskunst og kultur- og byutvikling som mental arena.