bloggekultur


politisk-medborgerskap-20.jpg

jir-poster-phd_korrektur.jpg

skjermbilde-2010-11-01-kl-123858.jpgDet hendte i de tider en ansiktløfting av hele samfunnet. Den bestod ikke av avrynkede kinnfolder og tuber med botox men av nuller og ettall, og ble defor bare kalt digital. Tallene for rundt jorda på ett sekund i et interåndelig nettverk og ble til bilder, lyd og tekst som var du sammen i gråt og latter med hvem du ville alle steder samtidig. Der den fysiske ansiktløfting gjorde menneskene vakre og ensomme, skapte den digitale rufsete samtaler og sosialt liv. Denne tidens helligste skrift ble bare kalt Ansiktboka, eller Facebook på engelsk. (Kronikkform i Aftenposten HER.) Litt gammeltestamentlig språk og Facebook som metafor for den nye medieformasjonen gir mulighet for å reflektere noen større spørsmål relatert til minst to oppslag i avisene de siste ukene.

Altså, hvilken betydning har slike arenaer som Bokelskere.no, blogger og lesesirkler for litteratur/lesing?
Bokelskere.no er et åpent nettsamfunn, mens bokblogger er institusjonelle eller personlige «magasin» om litteratur. Det er grunn til å tro at et vellykket nettsamfunn kan ha stor betydning, om det innbyr til sosial eller faglig utveksling. Tida man bruker der bør føles verdifull på et eller annet vis, interaksjons- og samtalemulighetene bør være mange og interessante for «innbyggeren». Bokelskere er fortsatt relativt ungt, det er vel uvisst om det har de kvalitetene som skal til for å bli et brukssamfunn. Når alle snart har egne nettsider og blogger vil disse på sin side automatisk kunne få mindre offentlig betydning. De fysiske lesesirklenes nye popularitet kan ha to motsatte årsaker. På den ene siden er det antagelig en motkulturell respons på digitaliseringen og det virtuelle livet på nettet. På den annen side er det muligens også et resultat av de sosiale mediene, hvor nye konstellasjoner av mennesker kan oppstå i den fysiske verden. Ingen steder er jo dette mer synlig enn i nettsamfunn som Match.com, hvor det faktisk er hele poenget etter hvert å skulle møtes i virkeligheten.
Bokundersøkelsen fra 2008 viser at 7 av 10 leser en dag i uken eller mer. Tror du boksirkler, blogger og bokelskere.no kan øke leselysten blant folk?
– Ja, i noen grad tror jeg det, selv om vi her snakker om lesing som en nisjeinteresse som naturlig tiltrekker seg mennesker som allerede er stabile lesere. Lesing bør uansett være et brennhett tema i en digitalisert hverdag hvor the digital natives snart vil måtte overta faglige og politiske posisjoner.
Er det bra/dårlig at folk bruker forskjellige arenaer?
– Nei. Kvaliteten på lesesirkelen eller nettsamfunnet er avgjørende for verdien og nytten. Fortsatt er det slik at litteraturkritikk er en relativt stabil del av de største regionale og nasjonale avisenes repertoar, og derfor fortsatt den viktigste kollektive offentligheten for spredning av det litterære ordet. Man kan argumentere at dess flere arenaer dess større sjanse for at flere kommer i berøring med litteratur og lesing. Dette er jo også sant med reklamebriller på, at dess mer visualisering og spots, dess mer «salg» og bruk.
Er det nytt at bokfolk sosialiserer seg mer? Ny trend? Eller helt naturlig og i takt med utviklingen?
– Bokfolk har tildels alltid funnet sammen. Tenk på aristokratiets og borgerskapets litterære salonger. Kafeenes litterære rolle opp gjennom historien er ikke ubetydelig, ja avisene stammer jo nærmest herfra. Lesesirkler har vært mer eller mindre trendy opp gjennom tidene, etter hvert i alle samfunnslag. Det nye er selvsagt måten litteraturinteressen kan organiseres i og med det digitale samfunnet. Det bør utnyttes, for det er fra de samme digitaliserte og oftest audiovisuelle mediene at det gamle bokmediet, og dermed lesing slik vi har kjent til det tidligere, som sammenhengende og reflektert, er utsatt for et enormt press for tida. Jeg er spent på fremtidens leseplater, for å si det slik.

6903033617211805696776.pngn690303361_1223999_4771.jpg

Jeg blogger for da tenker jeg ikke

2735401175_fcdcd0da03_b.jpg

207 mennesker stivner i fem minutter på Grand Central Station i NY, som del av programmet «Improv Everywhere«. Vi kjører den på Kvadrat, tror jeg… HVEM ER MED? Vårt første stunt i «Improviser overalt Stavanger»… for, det finnes en «Improv Everywhere Global«, om vi mener det er nødvendig å være medlem. «Improv Everywhere causes scenes of chaos and joy in public places«, står det øverst på sida deres. Finnes det noen mer egnede her i verden enn oss? Vi som bl.a. mener at kunst og planlagt aktivitet i offentlig rom burde gjøre triste mennesker glade og glade mennesker triste, bare for at vi alle skal forstå at vi er i samme båt. [youtube]http://www.youtube.com/watch?v=DerK9VJKIpY[/youtube]

Neste side »