c4289f801d20c3fcfb4dc1dd791637ea--la-rose-famous-women Hvordan skal jeg styrke uenighetsfellesskapet? Det er det demokratiske spørsmålet vi alltid må befatte oss med. ”Det er den beste utstillingen jeg har sett av Holocaust og andre verdenskrig”. Det var kona som sa dette etter at vi våren 2018 hadde beveget oss ettertenksomt gjennom fjerde etasje av Imperial War Museum i London, som er viet nazismens vekst og fall og jødeutryddelsene under Hitler. Hun har vært i Auschwitz-Birkenau og på diverse Holocaust-museer, det betyr noe at hun sier det. Selv så jeg bare for meg en eneste ting etterpå: Skarene av mennesker på de utallige bildene med ekstreme voldshandlinger, overgrep og massedrap – som bare stod og så på. Med hendene i lomma. Hva tenkte de egentlig inni seg? Det er en gåte vi aldri må slutte å fundere over; hvordan det tyske folket stilte seg bak Hitler og nazismen, bak den sosialdarwinistiske tidsånden og etnisk rensing, bak valget av jødene som verdens problem. Hva tenkte de på?