facebook_waninghqdefault

Jeg er lei av å være lei av Facebook!

 

Jeg er lei av meningen til folk som mener noe om alt som fins – hele tiden.

 

Jeg er lei av å bli utsatt for følelsene til folk som ikke er i kontakt med sitt eget følelsesliv.

 

Jeg er lei av å være vitne til den konstant voksende narsissismen hos stadig fjernere venner og i et stadig fjernere selv.

 

Jeg er lei av bilder av drinker og måltid som forteller om lengsel og ensomhet.

 

Jeg er lei av bildebeskjeder om hvor folk er eller hva de gjør, mens verken de eller jeg er tilstede i våre egne eller våre nærmestes liv.

 

Jeg er lei det moraliserende dannelsestyranniet fra et fåtall distingverte livsteoretikere.

 

Jeg er lei av emosjonsflommene og moralsyklonene som farer gjennom de stadig mer diktatoriske mediene, som fjerner liv og minimerer mangfold som nysgjerrig står i veien.

 

Jeg er lei den hule lyden fra tusen rumlende ekkokamre, og hamringen fra de sta ekkokammerknuserne.

 

Jeg er lei den evinnelige kulturkrigen og retorikken om den andres slette retorikk, jeg er lei av argumentenes opphopning i to store hauger med utbrukte ord å begripe verden med. Jeg er lei av å se populistiske egg befruktes hver eneste dag.

 

Jeg er lei av å tro at jeg er bedre enn andre fordi jeg avstår fra å lese kommentarfeltene hos Sylvi Listhaug.

 

Jeg er lei av de altfor beregnende morsomhetene fra folk som trenger daglige bevis på at de er blant de smarteste av sosiale mediebrukere.

 

Jeg er lei alle bildene av stivsmilte trutmunner og angstridd selvnyting som vårt nye fellesansikt, jeg er lei de spinnville motgrimasene for ikke å ligne det nye fellesansiktet.

 

Jeg er lei av daglig å få tilsendt hatretorikk og krenkelsestyranni i samme pakke, med Mark Zuckerberg som avsender.

 

Jeg er lei av å bidra til at den sosiale offentligheten omformer og sluker den borgerlige offentligheten, jeg er lei av at avisene suger til seg lærdom og former seg selv ut fra de usosiale og asosiale praksisene på Facebook.

 

Jeg er lei av at de digitale klasseskillene får stadig mindre oppmerksomhet etter hvert som gamle journalister og akademikere forveksler deres eget utbytte av Facebook med en idealoffentlighet og allmenn demokratisering av samfunnet.

 

Jeg er lei av å sitte foran skjermen og se folk transle privatlivet sitt som spektakulær offentlig hendelse, jeg er lei av at Facebook suger saften ut av privatlivet til folk flest mens mediet puster dødelig gift inn i offentligheten.

 

Jeg er lei av å bidra til reføydaliseringen av verden, med Facebook som en av de nye globale føydalstatene, med snart en tredjedel av verdens befolkning som vasaller og leilendinger.

 

Jeg er lei av å være en av 3,8 millioner norske Facebook-brukere som godtar at de selv er produktet som medieeierne skatteunnlatende tjener seg styrtrike på mens stater sliter og velferdssamfunn utarmes.

 

Jeg er lei av å bli overvåket og solgt hver eneste dag og natt til usynlige, kommersielle interesser, som Facebook bruker til å bygge et fremtidig imperium med kunstig intelligens.

 

Jeg er lei av gjøre Mark Zuckerberg til verdens rikeste mann, med så mye makt at det holder å beklage at 50 millioner profiler er misbrukt til å påvirke valg av statsledere.

 

Jeg er lei av å tro at jeg er smartere enn Mark Zuckerberg når jeg utnytter Facebook til å  informere om kommende debatter på litteraturhuset jeg driver.

 

Jeg er lei av å sitere Thomas Hylland Eriksen som sa at ”hvis alt annet er likt, er det vanskeligere å hate folk du har drukket te med enn folk du ikke har drukket te med” – og likevel være på Facebook i stedet for å ha et virkelig ansikt foran meg.

 

Jeg er lei av å legge ut lenker til forskere som advarer om følgene av oppmerksomhetsøkonomien, eller om flyktende teknogründere som sier at de med Facebook har kommet med en narsissistisk avhengighetspest til verdens befolkning.

 

Jeg er lei av å poste statuser om utbredelsen av depresjon, psykisk sykdom og selvmord som forskere mener kommer med unges umodne bruk av sosiale medier.

 

Jeg er lei av å tenke på at mine barn skal bruke over fem år av livet sitt som slaver foran sosiale skjermmedier, at de allerede hvert døgn bruker mer tid på dette enn til å spise, drikke, pynte seg og være sammen med venner.

 

Jeg er lei av å tenke på at deres begrep om kjærlighet til seg selv, til andre og til verden blir til på Facebook og sosiale medier.

 

Jeg er lei av de overfladiske lesemåtene Facebook og sosiale medier tvinger på verdens befolkning, mens den lesingen som har fremmet sivilisasjonen er på vei ut.

 

Jeg er lei av å være lei av skjermlivet som skjermer meg for verden, jeg er lei av det gustne skjermlyset som fornekter gleden i en solvarm kropp fra det 4,6 milliarder år gamle sollyset.

 

Jeg er lei av å bli frastjålet tiden jeg har til rådighet, stedet jeg puster inn, kroppen jeg kan sanse menneskene og verden med.

 

Jeg er lei av at kun én av hundre statuser gir meg noe som helst valuta for å ofre livet mitt på Facebook. Jeg ønsker alle gode forbedringskrefter tvi tvi og lykke til, dere er modige.

 

Jeg er lei av å høre at man må være på Facebook skal man presse selskapet til å forbedre seg, ”demokratiske algoritmer” vil bare kunne komme med nye sosiale medier.

 

Jeg ser spent frem til nye og faktisk sosiale medier, skapt for offentlig samtale, fysiske byer og engasjerte medborgere.

 

Jeg er lei av at akkurat dette mediet er budskapet – jeg er lei av å være lei av Facebook.

 

Jeg ville melde meg inn i verden, men fant ikke noe skjema.

@@@

Teksten er skrevet påsken 2018, da ideen om å la være Facebook kom til meg som en åpenbaring en langfredag i den vitale og menneskevennlige byen Malaga. Teksten er tidligere publisert i Verdens Gang lørdag 7 april 2018: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wEbKv1/jeg-er-lei-av-aa-vaere-lei-av-facebook