lør 27 feb 2010
Likhetene og forskjellene mellom folk blir tydelig på ulikt vis alt etter emne - og språk. Ta ordet fitte f.eks. Forskjellene på en amerikaner og en franskmann blir utmerket når cowboyen forestiller seg og snakker om bever når fitte påkalles, mens franskmannen derimot tenker hengivent på musling. Vi nordmenn har på få tiår beveget oss fra å snakke mest om høne til per 2010 å ha mus som veiledende metafor for det kvinnelige kjønnsorgan. Vi har dermed utviklet vår kvinnelige kjønnsforståelse bort fra et eggleggende husdyr til en småvill liten gnager som både overlever i naturen og innomhus, og som oppfattes både som skadedyr og kjæledyr - i tillegg til å være det mest brukte forsøksdyret i legevitenskapen. Amerikaneren er jeger og tenker stor og hårete fangst - beveren kan bli inntil én meter og veie oppimot 40 kg - ganske sikkert med tilbakevirkende forestillingskraft på eget fangstredskap. Franskmannen er en dannet livsnyter som tenker god sjømat han kan stille med litt årgangshvitvin til. Han bryr seg ikke om størrelse, men symboler og estetikk, smakssans og finslipt fingerspitzgefühl. Hva mus gjør oss nordmenn til? Musefeller, rottegift, gammel ost, lekne katter, parringsvillige hanmus… Likhetene synes å være at alle (mann)folk alle steder gjennom språket later til å mene at kvinnens kjønnsorgan er et mer eller mindre vilt dyr med bolig i vår siviliserte kjønnsneste. Hva er det nå min tante pleier å si: Språket lyver aldri!