Urban Artforms - Nordic Solutions

�

En god venn har ønsket meg god tur i morgen, med følgende beskjed: “Siden jeg er en av de få du kjenner som disponerer værstasjon, så skylder jeg deg å varsle om helgeværet langs kysten av Sør Rogaland, spesielt da lørdag: Stiv kuling, 13,9-17,1 m/s, 28-33. Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. Som du ser, så er vindpilen ganske parallell med ruta de første 7 mila. Så da ser det bra ut for innspurten (som går mot vest, og er på 500 meter). Nederst i Tinghaug (den bratteste bakken, på 500 meter) skulle det også være ganske vindstille, så dette ser bra ut.” Hva har man gode venner til. 14 sekundemeter motvind over Jæren 2/3-dels inn i løpet, antyder fascinerende opplevelse, kanskje til og med følelsen av at verden står stille. I tillegg sendte han disse små symbolene:
Jeg har forresten fått startnummer. Det er 2440 du skal se opp for, om du går tur langs det nedlagte jernbanesporet mellom Egersund og Hellvik, på Vestlandske hovedvei eller Kongeveien eller langs Frøylandsvatnet i morgen mellom ti og tre. Jeg starter kl 10.10 med tre drikkeflasker på sykkelen. To med sukkerbensin til de første mila, og ei utblanda med litt calvados til de siste. Jeg tenker hybrid, tynne dekk med mye rulle og lite veigrep. Litt risiko skjerper sansene. Strategien er å tråkke som faen og tenke negativt de første tre mila, at dette kan aldri gå, og så, når det likevel går, lysne opp og gi faen, drite i rittet og fokusere på at det bare er seks mil igjen til naprapat og pils - og kanskje til og med muligheten for interessant og vedvarende sex til kvelden, etter å ha humpet av gårde oppå ballene i fire-fem timer. Og så er det jo sommer!