reilstad kom

Av alle naturlige ting er nå Dantes Inferno blitt til et TV spill. Tidligere kjenner vi til den fantastisk gode A TV Dante, av Peter Greenaway, fra 1983 (1989). Klikk deg inn på bildene for mer - gir 2 minutter spillreklame og 90 minutter med årgangs Greenaway fra UBUweb. Men hva med å lese Den guddommelige komedien av Dante selv heller?

Dette “brevet” florerte mellom ennå ikke finanskriseskadde meglere og høyrefolk for et par år siden, etter at Terra ble kjeppjaget fra nordnorsk jord, men før Alan Greenspans berømte høringstale. Det er ennå lenger før Aker Solutions: “Kjære Kristin Halvorsen. I forrige uke satset jeg 3000 kr. på et hesteveddeløp tilrettelagt av Norsk Rikstoto. Jeg mener bestemt at jeg ble forledet til å tro at det ikke fantes noen risiko for å tape pengene. Kommisjonæren, Kjells Tippehjørne, ga uttrykkelig beskjed om at min hest - “Hvite Lyn” - var en sikker investering. Kjell, som har hatt kiosken sin i mitt nabolag, har vært en pålitelig og god rådgiver i mine tippe-disposisjoner i alle år. Dette har vært en trygghet for meg siden jeg har svært liten kunnskap om hester og veddeløp generelt. Faktisk så kan jeg ikke sies å ha noen forutsetninger for å forstå hvordan dette fungerer i det hele tatt. Nå har derimot Kjell gått konkurs og det ser ut til at mine investeringer gikk tapt på lørdag. Kjell informerte meg aldri om risikoen ved denne penge-plasseringen, og nå føler jeg meg lurt. Da min investering nå er skrevet i null, og Kjell har gått konkurs, vurderer jeg å saksøke Norsk Rikstoto - alternativt gå etter Kjells svoger som også hadde eierinteresser i Kiosken, eller staten som har eierinteresser i Norsk Rikstoto. Jeg har iallefall ikke noe ansvar her - for jeg ser jo i ettertid at jeg ikke forstod hva jeg puttet pengene mine i. Og det burde Kjell selvsagt ha forstått! Kristin, siden du later til å ha litt peiling på slike situasjoner, så henvender jeg meg til deg. Hva synes du jeg skal gjøre i denne fortvilte situasjonen?“. Du kan ikke gå ned i samme elv to ganger!

På A-Btffn Blog TST! finner du følgende invitasjon: “I invite you  to participate in a visual dialouge and contribute to build up the installation TST !:  select a T-shirt, cut it along the sides and under the arms so that the garment becomes flat, put it on as shown in the pictures and have a picture taken. Send the picture, size 450 x 600 pxl (72dpi) to: tst(at)abtffn.com. Give the T-Shirt to somebody in the Tou Café Bar or send it to: Tou Scene/TST !, Kvitsøygt. 25, 4014 Stavanger, Norway. Thank you ! and most cordially Agnes Btffn.” En hijab kan være en t-skjorte som ikke er tredd ned over hodet enda. Og kan brukes slik Knut Nærum bruker dem, til å kommunisere med omverden. Jeg berørte forresten temaet i en tidligere blog: “Hijab skaut fart med norsk nisselue“. Jeg sendte selv denne TST-versjonen til den dypt humanistiske og derfor alltid sjangeroverskridende kunstneren (legg forresten merke til Hieronymus Bosch og hans “Garden of Earthly Delights” i bakgrunnen :-)):

Á la påske og lidelsen på korset: Kunsthistoriker Gunnar Danbolt kalte i sin tid bildet blasfemisk. Det viser Jesus på korset. Men i stedet for det tradisjonelle kledet som vanligvis skjuler kjønnsorganet til Guds sønn, hadde Georg Johannesen malt Maria Magdalena som dekker kjønnsorganet med sin munn. – Georg Johannesen sa at dette må være den beste kjærlighetserklæring noen kan gjøre mot en korsfestet, sa Danbolt. – Georg malte ikke religiøse bilder, men han brukte religiøse motiver på sin måte. Man må gjerne si at her henger Jesus på korset og foran ham er Maria Magdalena, men det går også an å lese bildet på en annen måte, sier Laila Aase (se bildet), Johannesens samboer i 30 år. – Da kan man si at dette bildet handler om religiøse motiv, eller man kan si at det handler om forholdet mellom mann og kvinne. (sakset fra BT 25.06.2007)

“Gir vår tid muligheten for å formulere et nytt innhold til begrepet kommunisme? Dette var temaet for en av de største politisk-filosofiske begivenheter de siste årene, da vår tids toneangivende filosofer samlet seg i London i mars. Men hva vinner vi med å trekke fram begrepet kommunisme igjen.” Det undrer Alexander Carnera i sin ingress til følgende artikkel i siste Le Monde Diplomatique Norden (vedlegg til Klassekampen og Morgenbladet og muligens flere gode aviser):
*****
De kom langvejs fra, de kom fra hele verden. Mænd med baretkasketter, kunstnere, fri-tænkerne, gadefilosoffer, akademikere, estimerede professorer, fagforeningsfolk og godtfolk fra såvel høje som lave lag. Det var som om hele verden var repræsenteret i Birkbeck Colleges store amfiteater af et auditorium til en to og halv dags konference om kommunisme, om «ideen om kommunisme». Luften osede af den slags forventningsfuldhed hvor man ved at noget stort er under opsejling. En konfererence om kommunisme? Kunne det virkelig lade sig gøre? Har vi ikke for længst forladt denne romantik og nostalgi, det, som af nogen er blevet kaldt det tyvende århundredes islamisme? Hvad kunne have fået ledende forskere i England til at samle stort set samtlige de største navne indenfor den internationale filosofiske scene på ét sted, til ét og samme seminar? Og blev den slags seminarer i sin tid ikke snarere holdt på gaden, på fabrikkerne, i de indelukkede kælderrum? Mange af de store navne var der, Toni Negri, Michael Hardt, Slavoj Žižek, Alain Badiou, Jacques Rancière, Gianni Vattimo, Terry Eagleton, Jean-Luc Nancy, Bruno Bosteels og Alberto Toscano. De to koryfæer Žižek og Badiou indledte med en slags programerklæring, som et udgangspunkt fælles for samtlige talere, uanset deres politiske ståsted. Deres budskab var klart: Den tid vi nu lever i med finanskrise og afpolitisering i verden, fortæller os, at det er tid til at tænke. Žižek gjorde da også opmærksom på at det var fredag den 13!
«Det er ikke først og fremmest kommunismen som praktisk organisering vi skal bruge tiden på nu, men at vi sætter os ned og tænker. Tankens anstrengelse skal tilbage. Der er alt for megen handling. Vi har brug for at trække os tilbage for at tænke,» sagde Žižek. «At være kommunist er vort egentlige moralske stigma. Det er nemt nok at være konservativ eller liberalist. At være kommunist er svært. Lad os ikke fortsætte med at være gidsler af den politiske orden. Don’t be afraid. For det vi deler, er, at en bestemt periode er forbi: Perioden med partipolitikken. Vi står overfor en ny presserende situation: At tænke og forstå kommunismen på ny, tænke og forstå dens mulige betydninger. Den franske filosof Alain Badiou gjorde på sin side opmærksom på at vi ønsker at finde «en ny positiv anvendelse af ordet.»