Det eneste man kan lære av Hijab-saken, er at den norske politikken er en bitteliten råtten sei (som så ofte før gjennom at medietrålerne overfisker den politiske andedammen). Med finanskrisen stort sett avskrevet på journalistenes lønningslister, stod de en dag i samlet flokk overfor en sak av samme dimensjon. Kunne én eller flere islamske kvinner få innpass i politiets rekker om de bar skaut? Ja, sa et utvalg. Ja, sa en statssekretær og en politisk rådgiver. Ja, sa en justisminister og en statsminister. Endelig en godsak etter den helvetes blasfemiflausa, tenkte de vel. Det er noe rotnorsk med skaut og sydvest og stilongs. Vel, ikke når skautet kalles hijab og bæres av muslimske kvinner. Da er det symbol på kjønnslemlestelse, kvinneundertrykking og hellig krig. Dette fra potensielt statsrådsnivå i Norge. Det samlede norske mørkeblå politikorps tok seg fri fra sitt daglige pyramidespill og den hellige alminnelige nøytrale sutring, for nok en gang å bruke offentligheten til å underminere det flerkulturelle samfunnet. Alle mediekommentatorene snudde som alltid kappen etter vinden, som nå kom fra nord. Lik en hvilken som helst hobbypsykopat glemte de alle gårsdagens kommentatorholdning med et kjapt knips med fingrene, ikke ulikt gale Burt i den der komisåpa på 1980-tallet, som trodde han kunne gjøre seg usynlig: Now I am here, (knips) now I am not. Bør ikke justisministerens retrett medføre hans avgang? Altså ikke på grunn av saken, men retretten? Bør ikke retretten få feltoverskridende virkning nå i ettertid, slik at skaut nå også blir forbudt i forsvaret og tollvesenet og alle andre steder det hittil har vært lov uten at verken politiet, mediekommentatorer, Frp, AP eller andre har brydd seg filla? I går skreiv Aftenposten at det var grasrota i Arbeiderpartiet og folket i nasjonen som ikke ville at én kvinne fra Sandnes skulle få lov til å søke politiskolen, og at det var derfor justisministeren måtte gjøre retrett. Frank Aarebrot antyder ubevisst rasistiske motiver hos mediene, når Hadia Tajik (som klarte seg meget bra i Nytt på Nytt i går), justisministerens politiske rådgiver, får gjennomgå i mediene i stedet for statssekretæren. Men hva med statsministeren, spør jeg? Hvorfor kan vi ikke ta ham, for faen? Eller hva med den kristne guden, som vel har en finger med i spillet, og kanskje har innsatt junior direkte? Hvem er på toppen her, av denne pyramiden? Hva med de frivillige idiotene i mediene, spør jeg også, som på få dager klarte å underutvikle landet på en slik lønnsom måte for seg selv? Selv har jeg en muslimsk kjortel i heimen, som jeg bruker til ledig kveldsplagg. Et fantastisk tøystykke, som ikke minst lufter understellet godt – og gjør det lett tilgjengelig for meg selv og fruen. Det er noe annet enn dyre og giftige Bjørn Borg-truser og trange designerjeans som viser rompesprekk (selv om akkurat det kan være flotte syn på traurige dager). I dag har jeg tenkt å kjøpe meg en hijab også, bare for å holde hodet godt på plass nå. Noen burde sende hijaber til Norges medieredaktører, våre partiformenn og -kvinner, til grasrota i AP, samt det norske folk også. Hva med å få designet en hijab med «nisselue» påskrevet i en nøktern font og med moderate farger? Og tenk at så mange nordmenn sammen har reddet det norske demokratiet fra religionshelvete på bare en uke? Jeg tror mange nordmenn tar seg en ekstra drink denne helgen på vegne av sin første politiske deltagelse på mange år, før de denger kona i IKEA-sofaen – eller var det omvendt? Jeg lover likevel å le med dere når det snart helt garantert blir in igjen med skaut i landet. Snarlig avisoverskfit i VG: «Hijab skaut fart med norsk nisselue». Jeg må i hvert fall ha drukket for mye i går, siden jeg bruker lørdag formiddag på dette her. I kveld skal jeg drikke mer, det er bedre enn å være edru i Norge denne helga. Bruker man forresten susb i politiet? Kanskje tar jeg meg en tur på byen…