reilstad kom

Thom Hell skal ha konsert på Parkteatret i Oslo til helga. Helt siden God if I Saw Her Now ble sluppet i april har tida flydd helvetes fort på bilstereoen, med artisten som ga ut den beste norske popplata i år - muligens foruten Rockettothesky alias mest av alt Jenny Hval, som kom med Medea nå nettopp, den 13. oktober, og som skrev essayet “David Bowie, min mor” i siste Samtiden, hvor DB visstnok blir en moderne Medea i henhold til Hval. Dagsavisen skriver at “i den omstridte «beste kvinnelige artist»-kategorien er Jenny Hval nærmere Maja Ratkje enn Marit Larsen”. Sistnevnte er hun med “If a song could get me you”, nettopp ute med plata Chase, og en eldre halvdel av en gang purunge M2M - og forresten dama til Thom Hell. Maja Ratke er tidligere medlem av Spunk (med titler som: Det eneste jeg vet er at det ikke er en støvsuger) og Fe-mail, en eksperimentell eksplosjon av kvinnerøst og manneklang, med bl.a. Stalker på samvittigheten, vinylutgivelse i kun 5oo eks. som fletter sammen japansk noise og en Brecht-historie (hun gir ut på Rune Grammofon). Popmagi har vært kritikernes stikkord om Thom Hell, mens konserten annonseres med at “alle med sans for tidløs og melodiøs kvalitetshygge á la Paul McCartney og Brian Wilson bør sette av kvelden til Thom Hell!”. Yo! Han finnes på MySpace, på sin egen nettside har han lagt ut en Hellpod for lytterne, og han er godt representert på YouTube, f.eks. med “Get me home”:

“Vi lever i et moralsk forgiftet miljø. Vi ble moralsk syke fordi vi ble vant til å si noe annet enn det vi mente. Vi lærte oss å ikke tro på noe, til ikke å bry oss om hverandre, til bare å tenke på oss selv. Begreper som kjærlighet, vennskap, medfølelse, ydmykhet og tilgivelse mistet sin dybde og sitt innhold, og for mange av oss representerte de bare psykologiske særegenheter, eller de lignet halvglemte hilsener fra gamle dager, litt latterlige i datamaskinenes og romskipenes tidsalder. Bare noen få av oss var i stand til å rope ut om at de ved makten ikke måtte bli overmektige… Det forrige regimet - bevæpnet med sin arrogante og intolerante ideologi - reduserte mennesket til arbeidskraft og naturen til et redskap for produksjon… Når jeg snakker om moralsk forgiftede omgivelser, snakker jeg ikke bare om disse herrene som spiser organiske grønnsaker og ikke ser ut av flyvinduene. Jeg snakker om oss alle… Med andre ord er vi alle - om enn i ulik grad, selvfølgelig - ansvarlige for den totalitære maskinen; ingen av oss er bare dens ofre: vi er også delansvarlige for å ha skapt den. Hvorfor sier jeg dette? …Vi må akseptere denne arven som en synd vi har begått mot oss selv. Hvis vi aksepterer den som det, vil vi innse at det er opp til oss alle, og bare opp til oss, å gjøre noe med den. Vi kan ikke gi de forrige makthaverne skylden for alt, ikke bare fordi det ikke ville være sant, men også fordi det ville gjøre oss blinde for den plikten hver av oss står overfor i dag, nemlig forpliktelsen til å handle selvstendig, fritt, fornuftig og raskt. La oss være klare på dette:… Frihet og demokrati innbefatter deltagelse og derfor ansvarlighet fra oss alle. … Jeg drømmer… om en human republikk som tjener den enkelte og som derfor har det håp at den enkelte vil tjene den til gjengjeld. Om en republikk som består av engasjerte mennesker, for uten det er det umulig å løse noen av våre problemer - menneskelige, økonomiske, økologiske, sosiale eller politiske.” TIPS: Frank Zappa. Fløyel. Sakset fra Taler som forandret verden (ei bok som bare i mindre grad virker livsnødvendig; dødt design, blåe og røde tekstbrokker!, slapt forord av kjendis, utvalg basert på historiemoment med vekt på Krigen, ikke nødvendigvis på retorisk kvalitet eller taleinnhold. Men en bok i et dannet bibliotek allikevel). Når det gjelder denne talen - “Et moralsk forgiftet miljø” - og mange andre store taler, er det mest interessante kanskje hvor presist aktuelle de til stadighet er…

Som voksen ble barndommen hans verre.

Hun dekker fremdeles på til begge.

Fødtes. Skrek. Elsket. Skrek. Døde. Stillhet.

Forholdet ders var hett, men kjølig.

Flørtet. Forført. Forfulgt. Fanget. Fornedret. Forlatt.

Avskjeden kunne ikke komme fort nok.

Utsatte det uunngåelige. Døde for sent.

Suksess, karriere, barn, status. Leve? Faen!

Hans lengste hopp ble hans siste.

Han levde forsiktig, men døde likevel.

Fattigdommen reddet henne fra overfladisk luksusliv.

Møttes på Internett. Skiltes som ukjente.

Sammen om bruddet. Alene om sammenbruddet.

“Svarene på problemer i dagens globaliserte økonomi ligger først og fremst i å forbedre den internasjonale markedsøkonomien. Det må skapes bedre samsvar mellom de teoretiske forutsetninger for optimale resultater og den praktiske virkelighet. Jeg har allerede nevnt noen av de krav som bør stilles: Statene må tvinges til å holde opp med å trekke til seg virksomhet ved hjelp av skattefordeler. Produsenter og transportører må pålegges å betale for de miljøskader, helseskader og sosiale kostnader som de forårsaker. Fremveksten av gigantiske finansielle maktkonsentrasjoner, med virksomhet i tallrike land, i en næring som så mange ganger har bidratt til depresjoner, kaller på sterkere internasjonal overvåking, for å forebygge at spekulativ drift skaper nye og større kriser. Også maktkonsentrasjon i andre næringer stiller større krav til overnasjonal sikring mot misbruk av markedsmakt.” TIPS: Jeg var tilstede. Taleren sa i spørsmålsrunden etterpå at i USA hadde de et parti som var omtrent lik Frp i norsk politikk, og et som lå mye lenger til høyre. Talen het: Liberale dilemmaer i en globalisert økonomi.

Endeligt vil mange sei - ja, ikkje så jævligt mange då - nå me nå får me innsyn i den politiske & retoriske virkeligheden så regjere denne salen, der eg huske at eg leide bøger nå eg va ein liden dredonge. Huske heilt spesifikt at eg stod der bort i hjørna å leste i Watt, av Samuel Beckett, og lurte på om eg va smarte nok te å les an. Det va eg ikkje, men eg lest an alligavel. Derfor det gjekk sånn. Det ska eg tenka på nå eg snart tjune inn bystyret, om di og gjørr så eg gjorde, og så Thomas Mann formulerte så fint ein gang - atte det e liden vits i å lesa någe så du forstår alt av i udgangsponktet, då lere du knapt någenting, får bare bekrefta dine egne fordommar sånn så di e støffa inn fra du va bitteliden av foreldrene, lererane og kompisane dine med god hjelp av tidsånden i tabloidane og teveapparatene (Ka va det Lennon sang på “Working Class Hero”: “keep you doped with religion, and sex and tv, and you think you’re so clever and classless and free, but you’re still fucking peasants as far as I can see“). Men bare det atte di vil gjørr seg sjøl synlige på denne måden tyde på at di e villige te å strekka på seg, for dette e ikkje et analogt dopingforsøg men digitale formidling. Respekt, så ongane mine har lert å sei itte å ha sett for møje hiphop-teve. Påkobling og avlering av all den dårliga innleringå mod sjikkelige politiske talar, seie eg. OK, du får Lennon og då…