Hvem sa dette i uka som gikk: “I 40 år har jeg basert meg på en ideologi som viser seg å være feilslått.” Joda, det er Alan Greenspan som åpenbarer seg for Kongressen, han som var USAs sentralbanksjef i 18 år, selve personifiseringen av den ideologiske grunnmuren i den markedsfundamentalistiske varianten av kapitalisme som bedrives i USA, også kalt kvartalskapitalisme eller rovdyrkapitalisme - noe som antyder denne politisk-økonomiske samfunnsformasjonen som enten anti-konservativ (med kvartalet som tidshorisont for visjonen må alt alltid vokse og nyskapes i ekstrem fart, med endringsvilje som i den mest ekstreme radikalisme) eller anti-kulturell (rovdyr bruker ikke mye tankekraft på den menneskelige sivilisasjonen, men dreper for ikke å bli drept selv, og for at den andre regelrett er mat og ikke et menneske - eat or be eaten - en avansert form for kannibalisme). Hvem sa på den andre siden at “nå må jammen den norske venstresida slutte å meske seg i finanskrakket, og slutte å påstå slike uhørte ting som at det f.eks. har noe som helst med ideologi å gjøre”? Joda, det er den norske høyresida, dessverre også ved noen av de mest ideologisk oppegående av dem, slik som Torbjørn Røe Isaksen. Hvem sa at sosialismen, selv som utopi, må alltid ugyldiggjøres, kan ikke gis stemme, for den antyder alternative samfunnsformasjoner og politisk-økonomiske system? Joda, det var filosofen Alain Badiou. Men hvilken filosof sa følgende om den amerikanske offentligheten og Oliver Stone og hans film Wall Street spesielt: “Oliver Stone er et godt eksempel på at måten man leverer budskapet på, underminerer det. Hans budskap er progressivt, måten han leverer det på motsatt. Er det ikke et paradoks, at storyen offisielt skal fordømme umoralsk profittjag på Wall Street, men skurken, Gordon Gekko, er den eneste karismatiske, attraktive personen i filmen? Alle vitsene er hans. All fascinasjonen i filmen er på hans side.” Joda, det er den samme filosofen som Kjartan Fløgstad i går sa var den nålevende internasjonale versjonen av Georg Johannesen, nemlig Slavoi Zizek, filosofiens siste superstjerne (HER kan du høre et intervju med ham på odeo.com om finanskrisa). Jeg har for min del aldri likt Oliver Stones filmer, men har ennå ikke sett hans Castro-portrett eller hans nye Bush-film for den saks skyld. I uka så jeg derimot Michael Moores film Sicko, som i grunnen forteller det meste om hvordan og hvorfor den spesielle formen for rovdyrkapitalisme oppstår i USA. I grunnen forklarer den også hvorfor subprimelånene kan gis, og den forteller, nedenfra, hvorfor det kan gå til helvete med USA, økonomisk og kulturelt, selv om den ikke forteller hvorfor alle andre på jordkloden skal betale for noen menneskelignende rovdyrs tankeløse handlinger. Anbefales! Hvem sa, i 1959: “Mange tror de skriver tendensfritt, det kommer bare av at tendensen hos dem er så konvensjonell at de ikke merker den.” Og i samme Dagblad-intervju fra 1959: “Se på reklamen f.eks. Den er propaganda for det kapitalistiske menneskebilde. Den får folk til å oppfatte seg som konsumroboter.” Joda, det var Georg Johannesen - for 50 år siden. Hvem sa: “Den norske tenkemåten ble avslørt nok en gang på den svarte mandagen den 6. oktober 2008, i den norske tenkemåtens hovedorgan, Aftenposten, hvor avisa samme dag som finansøkonomisen kræsjet, brukte to forsider og ett dobbeltoppslag til å avskrive arbeiderromanen. Hvorfor? Arbeiderlitteraturen truer estetiseringen av forbruket, den truer selvbildet vårt som uskyldige forbrukere. Den gir alternativ virkelighetsforståelse, og er forbudt hos de upolitisk korrekte.” Joda, det var Kjartan Fløgstad, som også sa: “Det går et gjenferd over jorden - i kjeledress. Han er en del av jordens fordoblede arbeiderklasse de siste tiårene, og han bor i Kina eller Østen.” Hvem sa: “Det eneste som er obskønt å vise frem i verden i dag er fysisk arbeid.” Det var Slavoi Zizek igjen. Hvem sa, om Norge og Vesten: “Det er lykkehjulene som går, ikke tannhjulene.” Joda, det var Kjartan Fløgstad igjen. Hvem sa: “Det er håpløst, men vi gir oss ikke”, og hvem svarte: “Det er bare håp, om vi gir oss”. Den får du klare selv, og denne også, til slutt - for hvem sa: “Du e morgenpular, eg e kveldspular. Ka med å spisa ein goe lønsj samen ein dag?”