“Vi lever i et moralsk forgiftet miljø. Vi ble moralsk syke fordi vi ble vant til å si noe annet enn det vi mente. Vi lærte oss å ikke tro på noe, til ikke å bry oss om hverandre, til bare å tenke på oss selv. Begreper som kjærlighet, vennskap, medfølelse, ydmykhet og tilgivelse mistet sin dybde og sitt innhold, og for mange av oss representerte de bare psykologiske særegenheter, eller de lignet halvglemte hilsener fra gamle dager, litt latterlige i datamaskinenes og romskipenes tidsalder. Bare noen få av oss var i stand til å rope ut om at de ved makten ikke måtte bli overmektige… Det forrige regimet - bevæpnet med sin arrogante og intolerante ideologi - reduserte mennesket til arbeidskraft og naturen til et redskap for produksjon… Når jeg snakker om moralsk forgiftede omgivelser, snakker jeg ikke bare om disse herrene som spiser organiske grønnsaker og ikke ser ut av flyvinduene. Jeg snakker om oss alle… Med andre ord er vi alle - om enn i ulik grad, selvfølgelig - ansvarlige for den totalitære maskinen; ingen av oss er bare dens ofre: vi er også delansvarlige for å ha skapt den. Hvorfor sier jeg dette? …Vi må akseptere denne arven som en synd vi har begått mot oss selv. Hvis vi aksepterer den som det, vil vi innse at det er opp til oss alle, og bare opp til oss, å gjøre noe med den. Vi kan ikke gi de forrige makthaverne skylden for alt, ikke bare fordi det ikke ville være sant, men også fordi det ville gjøre oss blinde for den plikten hver av oss står overfor i dag, nemlig forpliktelsen til å handle selvstendig, fritt, fornuftig og raskt. La oss være klare på dette:… Frihet og demokrati innbefatter deltagelse og derfor ansvarlighet fra oss alle. … Jeg drømmer… om en human republikk som tjener den enkelte og som derfor har det håp at den enkelte vil tjene den til gjengjeld. Om en republikk som består av engasjerte mennesker, for uten det er det umulig å løse noen av våre problemer - menneskelige, økonomiske, økologiske, sosiale eller politiske.” TIPS: Frank Zappa. Fløyel. Sakset fra Taler som forandret verden (ei bok som bare i mindre grad virker livsnødvendig; dødt design, blåe og røde tekstbrokker!, slapt forord av kjendis, utvalg basert på historiemoment med vekt på Krigen, ikke nødvendigvis på retorisk kvalitet eller taleinnhold. Men en bok i et dannet bibliotek allikevel). Når det gjelder denne talen - “Et moralsk forgiftet miljø” - og mange andre store taler, er det mest interessante kanskje hvor presist aktuelle de til stadighet er…
visbildeservlet.jpg