0.gifEndeligt vil mange sei - ja, ikkje så jævligt mange då - nå me nå får me innsyn i den politiske & retoriske virkeligheden så regjere denne salen, der eg huske at eg leide bøger nå eg va ein liden dredonge. Huske heilt spesifikt at eg stod der bort i hjørna å leste i Watt, av Samuel Beckett, og lurte på om eg va smarte nok te å les an. Det va eg ikkje, men eg lest an alligavel. Derfor det gjekk sånn. Det ska eg tenka på nå eg snart tjune inn bystyret, om di og gjørr så eg gjorde, og så Thomas Mann formulerte så fint ein gang - atte det e liden vits i å lesa någe så du forstår alt av i udgangsponktet, då lere du knapt någenting, får bare bekrefta dine egne fordommar sånn så di e støffa inn fra du va bitteliden av foreldrene, lererane og kompisane dine med god hjelp av tidsånden i tabloidane og teveapparatene (Ka va det Lennon sang på “Working Class Hero”: “keep you doped with religion, and sex and tv, and you think you’re so clever and classless and free, but you’re still fucking peasants as far as I can see“). Men bare det atte di vil gjørr seg sjøl synlige på denne måden tyde på at di e villige te å strekka på seg, for dette e ikkje et analogt dopingforsøg men digitale formidling. Respekt, så ongane mine har lert å sei itte å ha sett for møje hiphop-teve. Påkobling og avlering av all den dårliga innleringå mod sjikkelige politiske talar, seie eg. OK, du får Lennon og då…