reilstad kom

Dagbladets sommerøvelse i sakprosakåring har fått redaktøren av Prosa, Karianne Bjellås Gilje, til å skrive følgende i sin siste leder: “Forslaget om å erstatte dagens vagt definerte «språklige, litterære, innholds- og formidlingsmessige kvaliteter» med kriteriet «offentlighetsverdi», virker fornuftig. Særlig om man finner gode presiseringer av hva dette er.” Redaktøren bør kanskje tenke gjennom de «språklige, litterære, innholds- og formidlingsmessige kvaliteter» ved sitt eget språk før hun uforbeholdent hopper på upresiserte forslag som kommer fram i den ferske evalueringsrapporten om innkjøpsordningen for sakprosa, utført ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO med professor Tore Slaata som leder, på oppdrag fra Norsk kulturråd. Jeg ser helst at sakprosaens offentlighetsverdi presiseres til «språklige, litterære, innholds- og formidlingsmessige kvaliteter», i det minste før definisjonen nærmer seg den breiale journalistens nyhetsverdi eller den dypdykkende akademikerens egennytteverdi. Eller for å si det på en annen måte: Sammensetningen av juryen vil være ganske avgjørende for forståelsen av offentlighetsverdien, for ikke å glemme forståelsen av hvem som er den ideelle leseren av bøker med ideell offentlighetsverdi. For sikkerhets skyld er det best om jeg sitter i juryen selv. Det sagt må ordningen utvides og utbedres. Presisering av offentlighetsverdi er antagelig en morsom øvelse, som det godt kan hende jeg gjør i smug. Eller hva med å be Dagbladet om å lage en kronikkserie? Se ellers min reaksjon på kåringen i “Om den norske lesemåten“.