Dette stod i en epost fra en venn forleden: “Du burde være litt mer forsiktig med hvor du legger igjen telefonnummeret ditt”, før han ba meg sjekke denne lenka: http://www.cheapcallsarehardtoresist.no/?id=22064864 (du skal vite at jeg vil merke om du sjekker lenka ut). Det kan være at William T. Vollmann har rett. Før han ble en av hele verdens kultforfattere jobba han med data. Men på et tidspunkt la han mobilen under hælen og kjørte foten inn i datamaskinen, før han la den smadra hardwaren i bilen som han kjørte straight til Knoksen. Han konverterte (visstnok) tilbake til omverdenskommunikasjon via direkte samtale, brev eller postkort, og omverdensopplevelse med kollektivtrafikk, tohjuling eller bare apostlenes hester, så fattern alltid pleide å kalla beinå for. Foruten f.eks. Luis Bunuels selvbiografi Mitt siste sukk (som jeg så KK-redaktør Braanen også anbefalte til lesning her om dagen - eg leste an i Spania forleden, udgitt på Pax), så er det kanskje bedre å bruke ferietimer sammen med Vollmann & co enn mobiloperatørenes seinavantgarde reklametriks for mer tid og penger på kommunikasjonsteknologi. Bunuel e forresten han surrealisten så lagde Un Chien Andalou samen med Salvador Dali, basert på kver sin drøm så di hadde hatt, så du kan se HER (obs te di så ikkje vant te øyekutting, maurhender & sånt) - og så konstant sa glitrande ting så atte han va ateist på grunn av Gud og atte kunstens oppgave va å få samfunnet te å eksplodera [ikkje kunsten] eller at baren va det viktigaste mennesket hadde fonne opp (så han vie et heilt kapittel te å reflektera øve). Bunuels favorittforfatter var forresten Sade, som også anbefales. Sjekk ka det står på bildet eg henta på den uoffisiella hjemmesidå te Vollmannen…
. splash.jpg