Jeg hadde egentlig billett til Bob Dylan på Viking stadion, men prioriterte ungene den dagen. Leonard Cohen hadde vært aldeles ok å få med seg, ikke minst siden jeg har brukt tid på å skrive om fyren og “Tyngden av stemmen“. Tom Waits i Køben seinere i år hadde vært noe. Tønes i Egersund i helga, får jeg jo med meg. Men hadde jeg visst at Stephin Merritt & co spilte i den gamle Logen i går, i Oslo, så hadde jeg kanskje tvunget meg inn på et fly og bøttet noe vin, bare for opplevelsens skyld. Som ble dekket av Geir Rakvaag i Dagsavisen i artikkelen “Magnetisk musikk“. Bandet heter Magnetic Fields. Jeg brukte en sommer - var det i forfjor tro - på 69 Love Songs (1999), som av alle ting også har fått sin egen wiki. Den siste plata var Distortion, som fikk følgende beskrivelse hos NRK: “Magnetic Fields er igjen pakket inn så det passer Stephins surpomppop. Når tekstene og de fantastiske, varierte melodiene møter denne produksjonen er platen helt der oppe med høydepunktene fra ”Holiday” og ”69 Love Songs”.” Rakvaagen skriver om gårsdagens event: “Stephin Merritt kan virke som verdens sureste mann.” Sånn ska det væra. Ikke noe glakristen glarock. Her en liten videosnutt med “Let’s pretend were bunny rabbits”…