reilstad kom

Dette skrev jeg til Kulturhussjefen da det ble klart at Kaninbyen skulle bli Stavangers kollektive roman i Kulturhovedstadsåret: “Marit, Det er jo faen meg fantastisk, for å sei det med Arild Rein. Du storaste London, det ska ble sjikkeligt gøy nå det stavangerska borgarskabet ska lesa on Kaninbyen sin. Sko tro det va ein del av Jörgen sitt prosjekt…” (Behind every great fortune there is a crime). I Sølvbergets informasjonsmailer står det: “Leseprosessen starter under Kapittelfestivalen i september. Til da vil et stort antall eksemplar av boka bli trykket opp og delt ut til byens befolkning. I september og oktober vil det være en rekke arrangement som fokuserer på Kaninbyen og temaer relatert til boka. Målet er at hele byen blir en gigantisk lesesirkel.” Det ble i alt avgitt 2379 stemmer, hvor av Arild fikk nesten 600, mens bl.a. Harper Lee, Karen Blixen. Jan Wiese, Knut Hamsun, Tore Renberg og Ray Bradbury fikk vesentlig færre. Selv stemte jeg på Amartya Sens Identity and violence (les mer i tidligere blogg), fordi jeg regnet med at slike aktuelle “lokale” verk som Stavangertrilogien og Kron & mynt var for tykke og vanskelige. Nå ble det altså roman 3 i Stavangertrilogien. I 2005 skrev jeg et essay om Reins trilogi for Vagant, det kan du lese her: “Bare det sanne er vakkert“. Der starter jeg med to sitater, ett fra Kielland og ett fra Rein. Kielland (1882): “En forfatter af min Art er ingenlunde en læge, men han er Sygdommen; for ham gjælder det sletikke at helbrede, men at gjøre syg – faa Sygdommen til at slaa ud, saa enhver kan se sin Sygdom, saa faar hver for sig se til at blive frisk igjen som han kan.” Rein (2004): “Mine bøker er de sunneste som er kommet fra Stavanger noen gang.” Jeg foreslår selvsagt at man leser hele trilogien når man først er i gang. Den kan bestilles f.eks. på Bokkilden til 199 spenn.