reilstad kom

Forstudien fra Rosenberg som ble offentliggjort i midten av februar hadde ingen endelig løsning på den pyrotekniske utfordringen i og med Alfredo Jaars “Requiem”, som skal komme opp av sjøen i Børevigå ved Oljemuseet, det vil si - om lokaliseringen godtas og finansieringen går i orden. (Verket er foreløpig estimert til ca 15 mill kr. og vil bli verdens første miljømonument - et signalverk de luxe for Oljehovedstaden.) Rosenberg hadde involvert en rekke leverandører i forstudien, som ingen av dem hadde klart å løse den pyrotekniske utfordringen, men så dro Marthon på hytta i vinterferien med baggen full av malingsspann og bagasjerommet fullt av sveiseapparat og andre store dingser han rasket med seg fra Rosenberg. Sønnen brukte vinterferien til videotrening. (Videoen avsluttes med en presentasjon av konseptet.)

“Gratis Internett i sentrum“, skriver RA i dag. Den 05 august 2005 skreiv jeg følgende her på bloggen om “Trådløst sentrum“: “Stavanger2008 bør legge til rette for at Domkirkeplassen, Torget og Byparken blir åpne soner for trådløst bredbånd.” Dagens instruksjon for nettkontakt: Send en sms til 04005 med kodeord wifi. Da får du tilsendt et passord og du velger deretter det trådløse nettverket som heter Bynett. Miljøkrigeren Kurt Oddekalv fra Miljøvernforbundet truet i fjor hele byen med anmeldelse, men politiet har sjekket postkassen uten mottakssuksess så langt. Venstres Per A. Thorbjørnsen henvendte seg til kommunalstyret for levekår med spørsmål om de nødvendige helsemessige vurderinger var foretatt, og fikk til svar at: “Det trådløse nettverket vil komme til å avgi svak elektromagnetisk stråling på et nivå som er langt under anbefalte grenseverdier.” Vi satser på det, og anser tilpasningen/muteringen som en del av evolusjonen. Darwin sa som kjent at bare de som klarer å tilpasse seg flere virkeligheter og som lever i utkanten vil overleve, mens de som har altfor mye eller altfor liten makt over naturen og årsaksrekkene vil dø ut. Menneskeheten ligger slik sett uhyre dårlig an uansett (selv om akkurat Stavanger er en regntung utkant). Stavanger kommune er avsender av følgende nettverk av sendere i bykjernen, som gjør det mulig for oss å være på nett med vår egen reise til mørkets hjerte.

Her ser du genkoden til Svartedauden, som Lars Ramberg i dag vant utsmykkingen av Bjørvika-tårnene med. Aftenpostens oppslag i dag heter “Pest i Bjørvika“. Lars sier: “- Da jeg gjorde research til dette prosjektet, viste det seg at vi nordboere muterte etter å ha blitt så hardt angrepet av svartedauen, og at mellom 15 og 20 prosent av oss derfor er immune mot HIV-smitte. Og en genetisk kode slik den fremstilles her, kalles faktisk en barcode.” Lars på sitt beste det. Referanse på referanse. Kode på code. Kritikk på estetikk. Pesten er god for utsmykking - særlig i Bjørvika. Enkelt og greit. Tungt og skummelt. For ordens skyld. De to tårnene lekker eksosen opp fra den kommende Bjørvika-tunnelen. Og snart spretter vi buken på Lars sitt forslag til Nabolagshemmelighet på Ruten i Sandnes.

Vagant kom nettopp med nye nettsider, hvor man av alle mulige gode ting får et nytt intervju med Georg Johannesen, to år etter hans død: “Jeg oversetter for å lære meg norsk - intervju med Georg Johannesen“, av Espen Grønlie. Den georgianske ingressen lyder: “– Alt jeg har skrevet er oversettelser. Å bruke språk er å oversette. Dannelsen ligger i å velge de beste tekstene. Mine oversettelser er min egen etterutdanning av meg selv. De er et forsøk på selvomsorg, på å avlære det man lærer når man er oppvokst og utdannet i Norge, og i stedet bli et normalt menneske.” Det er lett å savne den stemmen. Om lyden av GJ er borte for godt, så finnes de rammende skriftbildene - og de rammemalte fargebildene. Sist sommer stilte Risør Kunstforening ut et knippe av hans fantastiske malerier, utvilsomt inspirert av Hieronymus Bosch og hans få like i verdenshistorien. (Selv har jeg Bosch sitt “The Garden of Earthly Delights” hengende i kjellerbiblioteket.) Barbara Gentikow skrev kort om GJ-utstillingen på Kunstkritikk.no: “Sterke bilder, hinsides ismer og kanoner“. Georg Johannesen deltok for øvrig på Høstutstillingen i 1978 med den typiske GJ-tittelen “Reformasjonen”. (Første bilde nedenunder.) Lik den fattige Hertervig malte GJ på det som var for hånden (se bildet øverst). Noe for Stavanger Kunstforening? Jeg bidrar gjerne.

Susanne Christensen melder at hun sammen med gode hjelpere gjorde en improvisasjon / performancestunt på kne i stolene foran reklameplakatene i metroen i Paris i 2005.

207 mennesker stivner i fem minutter på Grand Central Station i NY, som del av programmet “Improv Everywhere“. Vi kjører den på Kvadrat, tror jeg… HVEM ER MED? Vårt første stunt i “Improviser overalt Stavanger”… for, det finnes en “Improv Everywhere Global“, om vi mener det er nødvendig å være medlem. “Improv Everywhere causes scenes of chaos and joy in public places“, står det øverst på sida deres. Finnes det noen mer egnede her i verden enn oss? Vi som bl.a. mener at kunst og planlagt aktivitet i offentlig rom burde gjøre triste mennesker glade og glade mennesker triste, bare for at vi alle skal forstå at vi er i samme båt.

Den vestlige verdens tilstand anno 2008 fanget i et slående billeddikt av vår tids avantgarde, reklameindustrien. Blondiner og Mercedes Benz er ingrediensene for denne visuelle poesien om hvordan det ser ut inne i hodene på de fleste av oss - med en ubevisst undertekst om katastrofen som venter der fremme, rett rundt hjørnet av biblioteket. Forhåpentligvis handler det ikke om Kulturhovedstaden, om deg eller om nasjonen din, selv om forholdet mellom overflate og innhold i kulturen vår her er synliggjort på et subtilt illuminerende vis, som virker selvforklarende og overbevisende på en helt naturlig måte.