Jeg skal aldri mer forlate denne underlige bloggen. Her må jeg holde meg fast, for bare her kan jeg det, vel… Jeg skulle gjerne forklare den lykkefølelsen jeg har i meg fra tid til annen, også nettopp nå. Det er virkelig noe musserende som helt og holdent oppfyller meg med lette, behagelige rykninger og som får meg til å tro at jeg har evner, hvis ikke-eksistens jeg med absolutt sikkerhet kan overbevise meg om hvert øyeblikk, også nå. Til minne om K.