1. Årets romaner: Den anarkistiske bankier, av Fernando Pessoa – en av verdens 10 viktigste forfattere. Ei bittelita bok som bør leses en gang i året av alle som er interessert i økonomi, revolusjon & utvikling, litteratur og/eller samfunn – foruten mennesker. Ut og stjæle hester, av Per Petterson. Så lavmælt og følsomt kan bare en mann skrive. Vel verdt lesetida. Genanse og verdighet, av Dag Solstad. Jeg har aldri vært noen frelst Solstad-mann, men denne holder langt inn i min liste av bøker jeg vil huske. Og som filosofen Arild Haaland sa det en gang: Den eneste virkelige grunnen til å lese, er ønsket om å huske det som står der. Verdt å huske i disse mediekapitalistiske underholdningstider. Hakkepølsa, av Torgny Lindgren, var en slik overdådig (meta)roman som var litt for god til å være skikkelig god. The Pilgrims Process, av John Bunyan, bladde jeg også gjennom, kalt protestantismens Dante og Divina Commedia. Historien er mer interessant enn litteraturen.
  2. Årets essay: Walden – Livet i skogene, av David Henry Thoreau, en av de 10 viktigste bøkene i sjangeren noensinne – har aldri vært nærmere å være den viktigste boka å lese, enn akkurat nå med våre fremtidsutsikter etter oljeeventyret. Et tilfeldig sitat anno 1854-boka: «Vi er en slekt av laverestående, og hever oss ikke stort høyere i vår intellektuelle flukt enn til dagsavisenes spalter… Det er på tide at byene blir som universiteter, og de voksne innbyggerne som studenter…». Der har du en kulturhovedstad i et nøtteskall – det er langt fra oljehovedstadens forsøk det. Kunsten å lese og skrive, av Olaf Lagercrantz, er et lærestykke i skrift om skrift og forståelsen av skrift og skrifttilegning, som man blir lykkelig og lett rørt over å lese om igjen. Marsdals Frp-koden ble skummet. Eagletons kulturessay kommer i eget punkt.
  3. Årets lyrikk: For første gang i mitt voksne, lesende liv kan jeg ikke huske å ha lest et eneste lyrisk diktverk fra begynnelse til slutt. Det vil si: I jula leste jeg Samlede tristesser i utvalg, av den nå avdøde Niels-Fredrik Nielsen. Noen eksempler: «De ensomme utgjør i dag en stor og kjøpesterk gruppe.» «Han var så åndsfrisk at han var dypt deprimert til det siste.» Og litt Brecht har jeg vel lest som vanlig. Og så leste jeg mesteparten av en knakende god samling av Chinese verse, på engelsk, i Hellas. Takk til Walkers, som vi gjorde et passende boligbytte med – til et feriehus med vegger fulle av god litteratur, midt i den jævla fellesferien.
  4. Årets filosofi: De senere græske filosoffer – Moralfilosofi fra kynikere til epikuræere, redigert av danske Niels Henningsen, som også har redigert boka om presokratene. Jeg elsker disse gutta: Epikur, Zenon, Aristippos – for ikke å glemme Diogenes fra Sinope, han med tønna, som en gang fikk selveste Alexander den store på besøk på torget, som spurte om han kunne gjøre noe for Diogenes? Han ba bare verdensherskeren flytte litt på seg, for han skygget for sola. Ikke mange av hans sort i dag. Diogenes er ellers kjent for sentenser som denne, nedskrevet av Diogenes Laertios, som sier noe om det offentlige rommet f.eks.: «Engang Diogenes stod og onanerte på torget, sa han: ‘Gid man også kunne slippe å være sulten bare ved å gni seg på magen’.» Etterpå leste jeg Arne Johan Vetlesens Hva er etikk?, som ble en nedtur. Kanskje mest fordi jeg ventet så mye mer av Vetlesens bok, som bare tidvis var på nivå med hans konsise avisartikler. For å si det slik: Jeg er mer epikureer enn hedonist. Jeg er mer kyniker enn stoiker. Som litteraturviter vet man ikke mye, men noe av det viktigste man vet, er at de gamle er forbløffende eldst.
  5. Årets drama / lesestykke: Tre Par, av Alexander Kielland, raste jeg gjennom i forbindelse med et intervju jeg gjorde i Rosenkilden, med tre eldre par. Lette saker med en kvinnefrigjørende heltinne et godt stykke fra feminismens selvopptatthet. Vintercamping, av Arild Rein, er på sin side et epigrammatisk verk av svarteste materie, om sju messende kvinner av vår tid. Åpningsdialogen på en bar etter en gravferd går slik mellom fire av kvinnene: «Å skyta seg i kjeften er ikkje noko for ei mor.» «Å drikka seg i hel på restaurant er for dyrt.» «Eit hav av feitt rundt skjelettet hadde ikkje hjelpt.» «Eg er ein ørken som likar å knulla, men ikkje å kyssa.» Og rett etterpå: «Alle har me knulla med den tullingen dei spadde ner i dag.»
  6. Årets kulturopplevelser: En essä om kultur, av Terry Eagleton. Burde vært fornorsket og levert gratis til alle husstander i Stavanger-regionen. Eagleton dediserte boka til Edward Said, som jeg også leste i år, nemlig: Kultur og motstand, som gjengir Saids samtaler med David Barsamian om verdens moderkonflikt i Midt-Østen. Den kan jo deles ut i samme rennet… Postmodernitetens ursprung, av Perry Anderson, kan også nevnes. Lokalt bød Tou Scene som vanlig på mye snadder. Og gjensynet med litteraturuka på Sting var en opplevelse. Året har ellers vært for travelt til store kulturopplevelser utover et godt bord med vin på.
  7. Årets «Hva er …?-bok»: Akkurat nå er jeg halvveis i Hva er medisin?, av Edvin Schei. Den leder per nå og vinner 2007 uten en dårlig siste halvdel. Hva er etikk?, av Vetlesen er nevnt, og jeg leste også Hva er Internett?, av Gisle Hannmyr. Hele denne serien burde samles i en boks og leveres til det norske folk én og én annenhver måned, og alle burde høres på innholdet mens de er hos psykoterapeuten og/eller familiemegleren.
  8. Årets tema: Januar brukte jeg på Literacy, leste et lite lass med engelske og amerikanske bøker på Kanariøyene; Holme, Barton, Grainger m.fl. Sommeren brukte jeg på Hellas og gresk kultur, med innlagte besøk i Dinoysosteateret og den nå halvveis nedbrente halvøya Peloponnes’ antikke overleveringer. Kafeen og kaffehusenes rolle og betydning har også vært et stort tema, med en del lesning av engelsk faglitteratur. Det blir det mer av høsten 2008. Men hovedtemaet i år har nok vært samtidskunsten og dens posisjonering i utkanten av institusjonen. Bourriaud og Bishop i kontrovers, den første jammen på norsk av året, med sin eldste bok. Rapport fra Kunstneriske forstyrrelser, ført i pennen av Mariann Kommissar. Men først og fremst møtene med kunstnerne i Nabolagshemmeligheter, verkideene og de nær sagt uendelige problemene… mer følger garantert til neste år. PS! Forhold og samliv var et annet kaldt tema. Andre emner jeg ikke fikk tid til å delta i den offentlige debatten om, er selvsagt religionsdebatten og Frp-debatten. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde tid til å delta i Dagblad-debatten om de intellektuelle, for deltagerne virker ganske så innsnevrede.
  9. Årets informasjon: «Folder om kronisk lumbago og falsk isjisas», som ga meg nok en troverdig diagnose på rygghelsa, samt historien om Stavanger-forfatteren Jan Wesnes, signert Arild Rein. Kan nok dukke opp på et oppdatert Localmotives.
  10. Årets land: Hellas. Leste uvanlig mye turiststoff til meg å være under sommerens besøk, om natur og kokekunst og politisk spill, foruten selvsagt om den antikke kulturhistorien. Men leste som vanlig en god del om Spania og Baskerland også. Baskerland ligger på is, men dukker opp igjen til neste år med et par allerede bestilte reiser, og ikke minst i 2009-2010.
  11. Årets kunstopplevelse: Dionysosteateret ved Akropolis, som sant og si er en kulturopplevelse som bare minner om kunstopplevelser. Møtene med kunstnere og stedsrepresentanter i og med Nabolagshemmeligheter. Ellers stort sett fortellinger om og med kunst under konferanser landet rundt. Den største kunstopplevelsen var antagelig Vegard Vinges Et Dukkehjem på Tou Scene. Trond Hugo sitt Ka då ittepå, funka jo ganske bra, i hvert fall for menigheten, og ble en del av det jeg alltid har etterlyst: Ka då før. Og Susanne C. sin lille absurde utstilling i Sandnes Kunstforening likte jeg godt.
  12. Årets performance: Bakkantinnene, ved Rogaland Teater. Stykket inneholder menneskelige konflikter og samfunnsmotsetninger som blir stadig mer aktuelle. Men Vegard Vinges Et dukkehjem, på Tou Scene, tar så absolutt den kunstnerisk eksperimenterende kaka.
  13. Årets konsert: Tønes under Visefestivalen i Egersund, onsdagen på Telegrafen – bedre, morsommere, visere, gladere og tettere kan det ikke bli. Kitchens Orchestra under Kulturrådets årskonferanse. Numusic. Ellers så var slippkonsert med Svein Tang Wa i andre etasje hos musikkforhandler Ivar Skei i Sandnes en fin ting å få med seg en lørdag formiddag.
  14. Årets film: Moby Dick, den fra ca 1950-tallet. Filmen om Edith Piaf – La vie en rose – var enormt bra gjennomført på fortellersida. Farväl Falkenberg var kanskje årets beste forsøk på å nyoppfinne filmen. Vi ser mye film, så her er det uansett en god del å ta av: Filmen om Idi Amins livlege, Vinden som ryster kornet, Språkets hemmelige liv, The Good Shepherd, The Prestige, den der Paris-filmen om hu dama som sleit fælt med forhold, filmen om han utstopperen og kannibalen (Taxidermia?), den Provence-filmen med bl.a. Finney (A good year?), de to tyske kanonfilmene (Der Freie Wille, Den andre siden?), It is hard to be a Rock’n’roller, Blodsbånd (av de norske) og mye mer. Mye bra barnefilm, siste var svenske Hoppet, som vi også grein litt gledestårer av. God film kan være sentimental, slik f.eks. Chaplins City Lights er en av verdens beste filmer og det mest sentimentale jeg kan klare å utholde. Film utgjør neppe noen stor forskjell i verden lenger, i diametral motsetning til på Chaplins tid, selv om det finnes mye bra om man leter godt nok og kan feltet. Dritten har vi begynt å skru av halvveis.
  15. Årets musikk: Porgy and Bess, Django Reinhardt, Stevie Wonder, Kate Bush, Flanders & Swann – det er alle verk og artister som jeg lastet over på den bærbare maskinen fra våre boligbyttere, mens jeg var i Hellas. Jeg har ellers for første gang besøkt metal-butikken i Løkkeveien, og fikk med meg Enslaved og gammel Motorhead. Rødast hjerta, av Svein Tang Wa, holde den, særlig den ganske så overraskende anti-abort-sangen og «Livet e kje lett». Sitat: «Me kan ikkje sy påsar onna auene på folk.» Terje Nilsens av året – Bodøs Leonard Cohen – bl.a. «Århundrets dummeste sang». Raising Sand, altså Plant & Krauss i bluesduetter. Det blir mest gamle ting. Holder nå på å digitalisere platene mine, begynte med Talk Talk og Brecht/Weill, fortsetter med Screaming Blue Messiahs og Gunnar Sønstevold.
  16. Årets TV: Som vanlig travsendingene kl 18.00 lørdag. Har også sett en del snooker, langtekkelig og spennende meditativt. Noe barneteve. Noen filmer. Noen fotballkamper. Og noen radiosendinger på TV på nye NRK2.
  17. Årets helse: Tibetanske riter hver morgen er nyvinningen, inspirert av Terje V. Boksing hver onsdag, ellers blir det sykkel og tradisjonelle sekulære kveldsriter. Og så begynte vi å røyke til vinen igjen, det er noe som vitner om karakter i disse tider.
  18. Årets kjøleskapsdingser: Magnetic Greece… Menander – «No just man rich all at once»; Evripides – «Cowards are nothing everywhere»; Aristophanes – «The wise learn many things from their enemies»; Socrates – «I know nothing except the fact of my ignorance»; Pythagoras – «You cannot explain everything to everyone».
  19. Årets dobøker: How about a little quarrel before bed?, Passing time in the loo – volume 1, How to de-junk your life og How mumbo-jumbo conquered the world, var fire bøker jeg bladde en del i på ferie, inni mellom at jeg leste de andre bøkene. Bøker om å ta livet alvorlig igjen og slutte å la seg slepe etter den småborgerlige og vulgærmaterielle tidsånden som 90% av folket allerede lider under, men dessverre nedtegnet av litt for new age-orienterte forfattere.
  20. Årets listemaker med reklame for årets programvare –

    Jan Inge Bildet angir en passe belærende positur for mine 2007-lister (og min person, vil mange si) – samt tradisjonell reklame for Mac & Apple. Årets programvare var utvilsomt Apple iWorks 08 (Leopard installeres i morgen). 50% av bøkene nevnt ovenfor leste jeg forresten på 12 dager under en ferie ved Lavrion, sørøst på det hellenske fastlandet, 45 minutter med bil fra Athen. 10 % leste jeg under en langhelg i november, hvor min samboer og jeg fikk fire hele dager i ro og fred. 10% ble konsumert på Tenerife. De siste 30% er spredd jevnt ut over hele året. Som dere har oppdaget, nyhetsverdien av en bok er revnende likegyldig for meg, og burde være det for alle. Godt Nytt År!