hitlertennene luter i bakgrunnen
svarte og blodige spilt av tid
sanddynene som sandstøtter
skrekkslagne
i høsten grå
jeg snur meg og ser
din regnbuehud rødne

sanden er en bro av sand
broen er et ingenmannsland
kun for oss nå
de andre har hunder med
vil ikke se
det grå i det røde og blå

havet dekker over havbunnen
himmelen dekker over himmelbunnen
horisonten bukter seg over
verdens ende, sa oldtidens kvinner
lyset gjør oss til vitner
av vår egen lengsel
hvorfor er ikke luften blå
når hav og himmel…
i strandkanten kan jeg se
en ufødt brennmanet rulle

vi kunne slått inn de samme dørene
vi kunne stått i samme rom
sett ut av det samme speilet
vi kunne vært blå
i de samme øye blikkene

hjemover med sand
i skoene
vann vittig lengsel
skrudd fast
i mellom golvet
for første gang
på lenge lenge
blå blå blå

(anon - merket oktober 1991)