reilstad kom

På Torsdag e det Norsk Kulturråds årskonferanse. Det bler hemmeligt avec-program om kvelden på torsdagen, itte middagen, sånn i halvtitidå. Någen naboar eg kjenne så e ganske hemmelige av seg så ska lesa fra ei levande bog. Her e dorr någe merre fra Kulturrådet sin invitasjon: “Med den internasjonale dreiningen framstår norsk kunstliv som vitalt og åpent. Kunstnermiljøene bruker sine transnasjonale nettverk i produksjonen og gjennomføringen av prosjekter, og publikum får økt tilgang til internasjonal kunst gjennom festivalenes, institusjonenes og kunstnernes tilbud. Hvordan påvirker dette den kunsten som skapes og de rammebetingelsene som finnes for å skape og formidle kunst? Hva er effekten av offentlige satsinger som har til hensikt å fremme internasjonalisering? Utfordrer internasjonal deltakelse opplevelsen av hva som er norsk i kunsten og kan en snakke om at kunst er “norsk”? Hva er sammenhengen mellom anerkjennelse i utlandet og i Norge? Hva preger den virkeligheten som møter norske kunstnere i utlandet, og hvor åpent er norsk kunstliv sett utenfra?” Merre fra avec-programmet seinare. Nerforbi finne du programmet:

Til orientering. Dagens logos er opprinnelig tysk - av en liten rar og veivete mann med smal og rar bart, som hadde det med å smelle støvlene sammen til alle tider - og går sånn på originalspråket: “was für ein Glück für die Regierenden, dass die Menschen nicht denken“. Chaplin portretterte ham allerede i 1939, i ballettdansende lek med en enorm jordklodeballong, i filmen Diktatoren.

thefucKINGFUCKS

present
“POSTPUNKPAGANPOP”

1 : SILENCE IS YOUR ONLY SECURITY
2 : DARKNESS IS YOUR SHIELD
3: DESIRE IS YOUR WEAPON
4: EXPOSE YOURSELF
5: FEAR, THE KEY

S.M.A.K. BIRTHDAY PARTY
I.C.C.
GENT
17 NOVEMBER 2007

CIMATICS FESTIVAL
BEURSSCHOUWBURG
BRUSSELS
24 NOVEMBER 2007

I midten av september kom Alfredo Jaar til byen med en fem minutter lang animasjon. Vi satt spente i møterommet på Oljemuseet. Filmen viste oss et verdenskart på 10 x 15 meter som kom stigende opp av havet utenfor Oljemuseet. Five minutes to midnight, sa Alfredo. Og så tok hele verden fyr, og stod i flammer i ett minutt, før verden sank ned i mørket igjen. Det var i grunnen ganske stilt en stund, før vi fikk summet oss fra tanken på utfordringene med å bygge, finansiere og få tillatelser til et slikt verk på et slikt sted, med avduking - eller påtenning - 01. mai 2008. Men så stod potensialet langsomt fram, slik det også er skissert i Aftenbladet, som slapp den ildfulle katta ut av Nabolagssekken sist lørdag i artikkelen “Brennende verden opp av sjøen“:

Prosa sin anmeldar va knallharde med Pyramiden. Portrett av ein forlaten utopi. Kjartan si sista. Mye bedre va det i Dagbladet, der min gamle Bergens-kompis Trygve Riiser Gundersen gravde ud møje merre fra di litterere gangane i Kjartans ordgruva. Eg synst å huska at det va Steinar S. så anmeldte i Aftenbladet - sjøl om an vel prøve å ver kule pensjonist for tidå, med någen få jobbar å hanskas med, sånn så medansvar for litteraturugå foreksempel - og at an skrøyda felt av Kjartan si aktuella skriftudgraving av det nerlagta gruvesamfunnet i det russiska Barentsburg. I det polara pyramideåret 2007 har det faktisk og blitt den rogalandske fylkeskommunes kulturpris på forfattaren. Seint, men sikkert godt det. Begjynne klokkå fem i dag, opplesingå. Bogå e ikkje tjukkare enn någen lange øl. Komma dokker ner dokker så kan. Sjøl e eg heilt nergravde.

Jeg drikker den når jeg er glad - og når jeg er lei meg. Noen ganger drikker jeg den når jeg er alene. Har jeg gjester, er den obligatorisk. Er jeg ikke sulten, koser jeg meg med den, og er jeg sulten, drikker jeg den. Ellers rører jeg den aldri - med mindre jeg er tørst.