“Fi…”! Det va det eg hørrte her om dagen. Fra ein ventilasjonsarbeidar så stod kringlevridde opp onna taget på Tou Scene, rett øve der meg og Kristel sadd og jobba. Eg såg på Kristel, men enten så hørrte hu det ikkje eller så gjorde hu bare så hu ikkje hørrte det. Eg konne hørra på han så sa det at an blei heilt stive der an stod, og snuste ud i veret itte om me hadde hørrt det an nesten sa. Eg og gjorde så ingenting. Ikkje vits i å gjørr an forlegen, sjøl om eg hadde lyst te å å spørr an om an ville ha fiken. Litt seinare kom det et “faen”, uden at an brydde seg om det - det va liksom ikkje så farligt konne eg hørra. Så fekk eg plutselig to lappar av Ellinor ein dag, med ein masse ord så hu hadde skreve ner mens eg sadd og jobba foran skjermen ein ittemiddag. Det va bare snakk om ein ti minutters tid hu hadde stått og lurehørrt. Hu e åtta år. Hu lo seg nesten ihjel nå eg fekk lappane, kor dorr stod alt det så eg hadde sagt te iMac-en min (eg tror bare hu skreiv ner det så hu trodde va stygt av det eg sa):

  • inn i hamperompå
  • skit og lort og abekatten min
  • den jævla boffehanen
  • syge mann
  • fanken
  • faen
  • drid og lort
  • forbaskade
  • eg bler så irriterte
  • film og faen altså
  • forbaskade hoppetau