Her om dagen ringte jeg Trudi og spurte henne når på døgnet hun er født. Hun ringte Solveig og fikk beskjed, som hun videreformidlet med store spørsmålstegn til meg. Ingenting, sa jeg. Jeg ringte mor og fikk beskjed om 21.40 på meg selv, to dager etter drapet på president John F. Kennedy. Gammel jævel. 16 år langt forhold med to barn, enebolig i borettslagsrekke, ei halv hytte, en gammal og god Renault-bil, et par kattar på samvittigheten, kjær leik og latter i hytt og pine vær - før nå. Vel, jeg googla meg selv her om dagen, ser du, på leit etter The Head. Ett av oppslagene var answer.com, som åpenbart levde som en pengesugende igle på Wikipedia, hvor navnet mitt var nevnt i forbindelse med runa.no - en pengesugende horoskoptjeneste hvor man kunne sjekke om man hadde “Riktig kjæreste?”. For første gang i mitt liv tippa jeg over, og sendte inn. Sånn er virkeligheten blitt i midtlivet. Svaret kom med parentes (”Fakturering skjer via din mobilleverandør”). Det var en hard melding: 24% romantikk, 31% fysisk, 71% intellekt. Oppsummeringa etterpå lød: “Dere kan være gode venner eller kollegaer fordi dere kommuniserer så godt. Kjærester blir dere neppe.” Jeg skal ikke kommentere prosentregninga, regner med at Runa mener at vi har et dårlig sexliv (69% å gå på), et verre kjærlighetsliv (76% å gå på) - men et platonsk forhold av ypperste merke (mangler bare 24% på total kommunikativ harmoni). Som Kielland mener jeg at sannhetssøkende vennskap er selve kjernen i et godt forhold, så den platonske delen er jo helt kanon. Problemet er at de korrekte tallene antagelig er stikk motsatte: 71% fysisk, 31% romantikk, 24% intellekt. Og denne nettvisdommen leverer Runa på et kritisk stadium i våre liv, hvor det er den intellektuelle og åndfulle delen av forholdet vårt som antagelig skrumper inn, og som tørker ut den sjelfulle romantikken først - og som til og med kan ta musa på det kjøttfulle kroppslivet. Runa suger antagelig for mye pikk, tenker jeg, til at hun skjønner hva hun holder på med. Eller ka seie du Ludi?