Jeg har sagt ja til å skrive for Rosenkilden i år, medlemsbladet til Næringsforeningen i Stavanger-regionen, som kan lastes ned HER. Jeg har bidratt til The Fjord Coast 2007, og også fått lov til å prøve ut en spalteidé med tittelen “På skrivebordet”. Først ute var påtroppende rektor ved UiS, Aslaug Mikkelsen. Det ble slik: Jeg har vært på professorkontor på UiS hvor jeg måtte grave meg frem gjennom bokstabler og dokumentmapper til den distré beboeren med Robinson Crusoe-skjegg. På kontoret til den nye universitetsrektoren, Aslaug Mikkelsen, hersker derimot total orden. Hun er da også professor i endringsledelse og ikke kaosteori, selv om mange mener det er likheter der. Jeg er på jakt. Ikke etter hva ledere legger på nattbordet hjemme i påvente av at DN ringer for å ironisere over deres mangelfulle lesevaner. Jeg er på jakt etter hva som faktisk ligger på skrivebordene deres. Jeg er på jakt etter lokale lederes lese- og skrivevaner, hva som sikrer deres formelle kunnskap og situasjonelle kompetanse. Jeg er på jakt etter gode tips og eksempler.
Ordnung muss sein?
- Nei, nei. Hun blir lett fortvilet i stemmen ved tanken på en slik vinkling. – Det er kaos her mens jeg arbeider, men når jeg forlater kontoret er alt på sin plass og til å finne igjen dagen etter. Jeg sjekker hennes virtuelle skrivebord. Det samme der. Jeg har knapt sett et så oversiktelig mappesystem på en datamaskin før. I den grad universitetet trenger orden, ligger de godt an, tenker jeg.
Hva med innboksen? Arkiverer eller sletter du? Jeg regnet ikke med at hun var blant dem som bare lot innboksen fylles opp til en uoversiktelig epostmasse.
- Jeg er veldig flink til å slette. Sletting er undervurdert. For å kunne slette må man ha kontroll. Selv om jeg har fått høre at jeg sletter altfor mye. Hun forteller at hun kan få opptil 70 mail en dag. Hun teller opp at hun selv sendte ca 30 i går. Det ligger litt arbeidsdag begravd der.
Ja, hvor mye leser du en vanlig dag?
- Mye. En time avis om morgenen før jobb. Gjerne tre timer i godstolen hjemme etter jobb. Halve helga er gjerne lesetid. Jeg leser nesten aldri på jobb. Da er det møter og skriving det går i. Jeg leser nesten aldri noe på nett, skriver alltid ut.
Hvor mye skriver du en dag da?
- Jeg skriver ca to timer hver dag. En time om morgenen og en time før jeg går hjem. I mellom der er det stort sett møter med master- og doktorgradsstudenter.
Det er de som holder deg faglig ajour?
- Ikke minst. Det er snakk om unge mennesker som ligger i forskningsfronten. Jeg har stipendiater som er fem ganger mer intelligente enn meg, men de mangler erfaring og det store oversiktsbildet. Jeg kan sette ting inn i en større sammenheng for dem, mens de fyller meg opp med ny teori og frisk tenkning. Jeg er ekstremt heldig.
Er du en av dem som er avhengig av mobiltelefon eller chatteprogrammer?
- Nei. Mobilen forbinder jeg med kjedelige timer på flyplasser. Jeg sender kanskje et par sms-er til dagen til familie eller venner. De mobilavhengige som du ser overalt synes jeg i grunnen litt synd på, som om de ikke får lov til å være tilstede. Jeg har aldri chattet.
Hva var den siste boka du leste? Noen anbefalinger til leserne?
- I påsken leste jeg påskekrim, Minette Walters Plagede sinn. Hun er altså en tradisjonsbærer av enkle norske lesevaner, tenker jeg. Hun forteller at hun kjenner til at påskekrim kun er en norsk foreteelse. - I jula var det Drageløperen, av Khaled Hosseini. Det er min anbefaling til Rosenkildens lesere. Meget god og aktuell. Om to bestevenner i Afghanistan med spesielle skjebner, hvor den ene reiser til USA for så å returnere i voksen alder. Jeg hadde hørt om boka, som jeg forstod ikke minst handlet om to vidt forskjellige fortellertradisjoner, men også om lesningens makt, når den ene gutten ikke kan lese og den andre bruker sin leseevne til å undertrykke den andre. Hvor mye mer treffende kan den første bokanbefalingen i denne spalten bli? undrer jeg.
Faglitteratur da?
- Skal jeg anbefale noe faglig sterkt om endringsledelse, som også er allment tilgjengelig, må det bli tidsskriftet Magma.
Er skriving viktigere enn lesing? Og hva er det beste du har skrevet?
- De fleste ville svare lesing. Men det er viktig å huske på at skriving kan hente frem glemte ting. Og at skriving har en langsomhet som sorterer og systematiserer på et fabelaktig vis. Der var ordensmennesket igjen. – Og så har jeg skrevet de beste bøkene i Norge om medarbeidersamtaler. Du vet hva Valla hadde skrevet i hånda hos Skavlan? Medarbeidersamtaler. Hun gliser. Der dukket vel den Aslaug Mikkelsen som ble rektor opp, tenker jeg og smiler tilbake.
Deltar du i samfunnsdebatten? Har du blogg?
- Jeg er redd for å spre meg for mye. Men jo, jeg lagde meg en blogg under rektorvalget. Den er lagt ned nå. Og jeg kan heldigvis svare ja på at jeg deltar i samfunnsdebatten. Men også det er mest rektorvalgets fortjeneste. Jeg måtte. Jeg er ikke noe godt emne for rikssynsing, kun fagsynsing.
Til slutt. Er du bonde eller sjømann? Skjøtter du reviret eller må du alltid overskride grensene dine? Jeg regner med at det er ganske lett å svare…
- Jeg er definitivt en sjømann. Jeg vil alltid ha mer påfyll. Hun trekker været litt, før hun helgarderer: Men med omsorgsevner. På vei ut tenker jeg på Buddha, som sa at mennesker er som krukker. Vi er hva vi lar oss fylle med. Skal vi følge Aslaug Mikkelsen er vi også hva vi sletter underveis. Men Buddha levde ikke i informasjonssamfunnet.