reilstad kom

For mye eller for lite Open Port? Skotsk flaskehals eller ei? En organisasjon som helst arbeider med egne interne prosjekt? For store ord eller for liten vilje? Tar 2008 ansvar for visjonen, for de eksterne prosjektene? Har de strategier for å skape en overordnet debatt som vi føler angår oss? Hvordan skal de sørge for folks deltagelse, gjøre 2008 til noe som aktiviserer oss? Hvordan unngå at 2008 blir en festival hvor publikum kun får være konsumenter? Hvordan skal de sikre god kulturprosess og kollektiv etterbruk? Hvorfor ansetter ikke 2008 fem personer umiddelbart som bare skal arbeide med å realisere dette? 2008 er en taus borg om alt unntatt pengestrev. Du får ikke svaret her heller, hos vår eigen lydlege rikskringkasting. Men mye tyder heldigvis nå på at NRK har tenkt å la blodhundene løpe friere. Det spørs bare hvem sine plagg de lar dem snuse på… eller om de kommer for seint, slik som Ben Okri har en tendens til. (Som forresten bidrog med et essay til nabolagskunstneren Alfredo Jaars katalog om alle sine Rwanda-prosjekt, som han gjorde i et hundretalls av verdens byer i fra 1994-1998!)

NRK Rogaland publiserer i dag et radiooppslag hvor også kulturminister Giske er intervjuet, med et utsagn om at åpningen av 2008 og Mangfoldsåret muligvis slås sammen, og legger til at Open Port-tematikken godt kan tenkes å gi innhold til Mangfoldsåret. Det er nye toner, sannsynligvis alt for seint til at lyden blir sirenesang av den grunn. Allerede våren 2006 publiserte jeg i Morgenbladet et lengre idéessay (bloggversjon: Kulturkommisjon til kulturhovedstaden) med følgende spørsmål til kulturministeren: “I stedet for bare å snakke om kultur og næring og tenke instrumentelt om kulturens økonomiske utvinningspotensiale, slik politikere og deres næringsrådgivere med Richard Floridas The Rise of the Creative Class under hodeputa gjerne nøyer seg med i dag, bør Giske se at et nasjonalt program for kulturforståelse og kunsttenking initiert gjennom kulturhovedstaden ville gi nasjonal nytte og lokal kraft, i tillegg til at Stavanger2008 ville få den europeiske dimensjonen som mange av Europas kulturhovedsteder tidligere har manglet, gjennom et uventet og vågalt program med stor internasjonal interesse. En ressurssterk kulturkommisjon lenket opp mot et EU-program, med ambisjoner på vegne av alle verdens nasjoner i en global folkevandringstid med globalisert informasjonsstrøm, det ville gitt omdømme det. Har du slikt mot, kulturminister?” Mitt utgangspunkt var blant annet at Norge ikke burde gjøre som Danmark og lage nasjonal kulturkanon (2006), ei heller gjøre som Sverige og lage et ressurssvakt og festtaleaktig Mångfaldsår (2006), men benytte anledningen med Stavanger som europeisk kulturhovedstad i 2008 til å nedsette en arbeidende og prosjektinitierenede kulturkommisjon med blikk for våre tiders kulturelle kompleksitet og utfordringer for kunsten i samfunnet. Oddsen er fortsatt meget lav på at det blir som i Sverige. I så fall må Stavanger2008 og de tre kommunene dele skylda broderlig med Giske & co for at Stavanger2008 ikke innehar denne representative kvaliteten.

Erling Borgen reiste til India i fotsporene til en kommunedelegasjon. Han fant ikke bare verdens fineste og dyreste stein for et perfekt Stavanger sentrum, men noen av verdens yngste og fattigste arbeidere under dødbringende arbeidsforhold. Piazza Siddisi, tusenårsstedet i Stavanger, har på folkemunne allerede blitt til De Fattiges Plass. Et samlet politisk system har tross alt reagert på aller beste vis, med dyp beklagelse og fremtidsrettet etterlysing av et nasjonalt organ for etisk prøving av kjøp av varer og tjenester fra utlandet. Jeg legger merke til at Ole Martin Lund Bøes kunstverk i reklameskiltform - som i ett år stod på toppen av Ankerbygget, vendt mot Torget og dermed også vendt mot byens børs og katedral - nå er borte. Skiltet reklamerte for “Tilgivelse”. Kan det være at tiden nå virkelig er kommet for at kommunen kontakter kunstneren for å gjøre kunstverket til en permanent del av utsmykkingen av byens viktigste samlingssted?

Kulturanalytikeren kulturanalyserer kulturanalysene - men er mot kulturanalyse i og for seg. Les Frp-koden = les minibiografien til den snobbete kulturanalytikeren Magnus Marsdal = studer intelligent reklame for folk flest sitt eget parti = studer vår tids “høyrebølge”. Verden kommer snart til et medium nær deg. Du kan likesågodt lese denne boka mens du venter. Den handler om deg og verdensmysteriet som norsk innenrikspolitikk. Formet som en skjult søknad i bokform fra Magnus Marsdal om fast ansettelse i NRK og ved UiO og hos Statistisk Sentralbyrå.

European Cyclists’ Federation er et godt utgangspunkt for planlegging av neste vinsykkeltur. Vår forrige gikk Baskerland Rundt. Selv med et snitt på 6-8 mil til dagen opp og ned de skjønne baskiske åser og fjell mellom Pamplona og Bilbao kom vi alle hjem med flere kilo på kroppen enn da vi startet. For vinsykkelturer er ikke som sykkelturer flest. Vi opererer med et dobbelt helsebegrep. Vi er for god fysisk form, men antiasketer av hjerte. Etter endt dagsetappe skal både sein lunsj og sein middag fortæres, begge med gode doser av den beste lokale vin. Det er en kjent sak at det baskiske kjøkkenet er blant verdens beste. Vi visste ikke at vinene var så eminente, i sær Txakolien. ECF opplyser nå at 2400 km sykkelveinett endelig er etablert mellom Atlanterhavet og Budapest. Av dem går 800 km gjennom Loire-dalen. I Bourgogne er sykkelveinettet utvidet med 200 km “langs jernbanestrekninger, kanaler og vingårder”. Det spørs om det ikke er på tide for de tre vinsippende syklister å reise til euroseters og sykle seg feite igjen.