Under en dåp i en Oslo-menighet tidlig april fikk jeg i hendene en invitasjon til medarbeiderfest og menighetsfest i kirka. Nederst på lappen stod det: "Og ikke minst: Vi får møte hverandre og inspirere hverandre til å bygge Gus rike videre på Røa." Som Bob Dylan sang, på Slow Train Coming var det vel: "Man gave names to all the animals / In the beginning, in the beginning. / Man gave names to all the animals / In the beginning, long time ago." Jeg kunne ikke huske at vi mennesker hadde gitt Gud navn ennå, og Gus er i grunnen ikke det første jeg kommer på i så fall. Å navngi Gud uten at vi alle får delta verken i navneutvelgelsen eller dåpsritualet velsignes neppe verken av Bob Dylan eller oss andre. Jeg snudde meg derfor og spurte min svigerbror om han var fornøyd med navnevalget? Philip Alexander er perfekt, svarte han. Det er liksom ham.