For et par uker siden sendte jeg en artikkel til Rogalands Avis med tittelen "Syklistenes dyre rike", opprinnelig en bloggtekst jeg skrev onsdag 04. april. Samme dag mottok jeg flere mailer fra folk som kjenner meg litt. De korte og sinte gikk f.eks. slik: "Hei, var ditt debattinnlegg om syklister i RA torsdag ironisk ment? (Hvis det var det, lurer du sikkert på om jeg er helt blåst som ikke har skjønt det). Eller har fingrene bare gått halt bananas på PC-en?". De lange og høflige gikk gjerne slik: "Har akkurat lest din kommentar i dagens RA og er litt "øvejidde". Jeg sykler mye selv mellom Sandnes og Stavanger og har nok i alle fall et noe mer nyansert syn på saken enn deg. Som deg irriterer jeg meg også over agressive syklister som følger to sett trafikkregler. De bruker sykkelsti og er dermed såkalte "myke trafikanter" når det passer dem og så skifter til veibanen når det passer slik. I lyskryss med rødt lys velger de ofte en kombiløsning som gjør det mulig å komme videre selv på rødt lys. Når det er sagt er jeg personlig veldig klar over hvem som får svi i en kollisjon uansett hvem som har retten på sin side, og jeg prøver å avpasse syklingen etter dette. Dette til tross for at jeg nok er å regne som en "rask syklist", ved mange anledninger dekker jeg nok distansen Stavanger-Ganddal raskere enn både buss og hva du klarer med bilen. Min erfaring er at jeg ikke under noen omstendigheter kan regne med at bilistene tar noe hensyn til meg. Jeg må derfor være våken og på alerten, å prøve og gi tegn for hva jeg har tenkt og gjøre. Jeg har også funnet ut at med blikkontakt og et smil så går det meste veldig bra. Når det gjelder vikeplikt der sykkelsti krysser vei så er det et ruskete område. Bilister har fokus på biltrakfikk fordi de i liten grad er vant til å ha fokus på sykler. Sykkelstiene ligger ofte inntil hekker ol. som gjør oss mindre synlige i et kryss. Bilistene må ofte over sykkelstiene før de får oversikt over vegen. Syklister ønsker alltid å begrense antall stopp, selvfølgelig fordi det koster krefter å få opp farten igjen. Jeg vet ikke hva som er en god løsning. Mulig vanlig høyreregel kunne brukes. Du har vikeplikt for syklister og bilister fra høyre, det samme har syklistene som nærmer seg et sted der sykkelstien krysser en veg. Skiltingen måtte blitt der etter. Avslutningsvis har jeg lyst å si at med tanke på trafikksituasjonen på Nord-Jæren, miljøfokus, helsefokus etc så er jeg nok redd for at vi syklister er kommet for å bli. Antakelig vil det bli flere og flere av oss. Med masse kø og et begrenset kollektivtilbud som kommer vi oss rett og slett raskere frem på den måten. La oss håpe at samferdselsmyndighetene legger til rette for at både kollektivtrafikk, gående, syklister og bilister (i prioritert rekkefølge) kan ferdes i Rogaland med minimal fare for skade på helse eller lakk. Ellers tillater jeg meg å si takk for sist.". Jeg brukte stort sett denne svarmailen: "Hei, Jeg er syklist på min hals, med syklistens erfaringer og nær-døden-opplevelser. Da det stod i avisa at syklister skulle få forkjørsrett på sykkelstier (legg merke til navnet), tenkte jeg på hvor sykt samfunnet vårt - vi - må ha vært opp til nå, som har tillatt bilene forkjørsrett selv på sykkelstier. Så tenkte jeg på hvordan en gal bilist ville se på nyheten, og så skreiv jeg et innlegg på vegne av ham. Ironi måtte da bli grepet, men helst i en form som kunne lure frem den gale bilistens sjåførbrødre, i en tone som ikke gjorde det så lett å avgjøre avsenderens egentlige mening. Artikkelen starter likevel med: Det lyder som tidenes aprilsnarr, og det finnes mange andre spor og tegn i overdrivelser og språkføring som tilsier at dette sannsynligvis ikke er klar tale fra skriverens side. Bifall til denne artikkelens bokstavelige ethos må uansett kunne tolkes som om man synes uvørne syklister er god nok grunn til nesten-mord, osv. At du ikke tviler særlig mye på avsenderens budskap tyder på at ironien er godt nok skjult. Kanskje for godt… PS! En bakgrunn for teksten er også at jeg hørte om et tilfelle i fjor, hvor en kvinne ble nedkjørt på sykkelstien. I tillegg til store fysiske skader fikk hun altså skylda for sammenstøtet med dertil hørende forsikringsplunder. PS!! Alle bilister trenger syklisterfaring for å skjønne hvor fort bilen gjør dem til dårligere mennesker, med lite tid og liten empati. Bilen har kvaliteter som gir gode kulepunkt på CVer for oppholdstillatelse i helvete. (Selv om det nok er et toveis erfaringsbehov for noen ekstremsyklister ;-)) Takk for sist forresten. Og hils alle kjente. alt godt, Jan Inge."