Det lyder som tidenes aprilsnarr. Det foreligger nå forslag på at det skal være forkjørsrett for syklister på landets sykkelstier. Hvordan skal det gå? Jeg kjenner flere ansvarlige bilførere som bor ved sykkelstier som da vil kunne ende som ufrivillige mordere i stedet for som vitner til halsbrekkende selvmord i Jackass-stilen. Forleden traff en nær venn på en selvopptatt syklist som kom susende nedover sykkelstien akkurat da han krysset denne med sin nye bil. Det endte med forferdelse for begge to. Min gode venn fikk skrapt opp sin nye bil, en pen, liten familie-SUV til knappe 450.000 spenn, i tillegg til at han fikk ubehagelige sjokkskader. Syklisten overlevde, så vidt, men med beinbrudd i hele kroppen og små utsikter til å unngå alvorlige uførhetsgrader. Bilisten fikk selvsagt ikke skylda, men må likevel leve med minnene om en svært ubehagelig opplevelse. Og så er det alt forsikringsmaset etterpå! Problemet er at syklistene later til å tro at de har et usynlig panser rundt seg, som gjør at bilene ikke kan skade dem. Det er en slags hybris som stråler ut fra dem på deres høye tobeinte hester. Kanskje er det disse fæle gule refleksvestene som sammen med hjelmene får dem til å tro de er usårbare? Og det er alltid oss stakkars bilister som får skylda for syklistenes idioti. Hvor mange ganger har ikke en gal syklist skreket til meg når jeg vennlig tuter på en altfor vinglete kjøreholdning? Jeg kan ikke flytte på pyttene som ligger i veien når jeg kjører forbi dem. Det er syklistene selv som eventuelt velger å dusje på den måten. Det er ingenting moderne med deres pinsomme aktivitet. Det er ingen helse i å suge inn en masse eksos, når man heller kunne sitte behagelig inne i en varm bil og lytte til Midt i trafikken. Har de da ingenting fått med seg fra miljøkampen? Må de absolutt være helsefreaker og treningsnarkomane på samme bane som millioner av tonn av harde metaller som beveger seg mye fortere enn dem? Slutt og les Dagbladet, les heller Kapital! Det er mitt råd. Det foreliggende forslaget blir ikke mindre mistenkelig av at det støttes i høringsuttalelser både av Syklistenes Landsforening og NAF. Vi må minnes Statens Vegvesen, bilvennlige vesen som de alltid har vært, som i sin tid, etter fem års kamp, klarte å snu på vedtaket fra 1986, hvor de nå foreslåtte trafikkreglene mer eller mindre gjaldt, i det som må sies å ha vært en svært dårlig epoke av Norges samferdselshistorie. I 1991 snek Statens Vegvesen inn en speilvendt fortolkning, uten at saken ble sendt ut på slike kjedelige og langtekkelige høringer. Slik det nå vil kunne bli, får syklistene både i pose og sekk. I korthet vil det foreliggende forslaget bety at det vil lønne seg for en syklist å velge sykkelveier, der de finnes. Dette er ingenting annet enn kriminalisering av bilistene som bor langs sykkelstiene landet over. Dødsstatistikken i trafikken kan bare stige av dette. I går og i dag har en som sykler i kjørebanen sammen med bilene bedre rettigheter enn den som velger sykkelveien. Slik bør det fortsette. Har man hjul så har man hjul. Det er enklere for de små å ta hensyn til de store, de har mer å tape og bør derfor ta større ansvar og mer hensyn. Biler kan ikke slutte å oppføre seg som biler bare fordi de krysser en sykkelsti. I høringsuttalelsen peker Syklistenes Landsforening på at "det er viktig med gode rettigheter og vikepliktsregler dersom myndighetene ønsker å legge til rette for at flere skal velge sykkelen som transportmiddel". Det mener jeg også. De vi har fungerer godt for alle unntatt overmodige syklister. Men det er virkelig ikke nødvendig å sykle hele året i et land som Norge. Det burde holde med sommermånedene. Og sykler man til jobb bør man gjøre det før eller etter rushtiden, la oss si sykling til jobben var lov kun mellom 05.30 og 06.30 og fra jobben enten mellom 14.00-15.00 (normaldag) eller 17.00-18.00 (overtid). Sykkelstiene kan med fordel skifte navn, til husvei og fortau. Husveier er for biler som skal hjem. Og slik NAF også skriver i sin høringsuttalese (helt Judas er de ikke): "Det er på tide at Norge tar etter de andre europeiske landene og forbyr sykling på fortau." Vi vil ha syklistene i kjørebanen, det er der vi kan ha kontroll på dem. Veiørene er stort sett brede nok, selv om syklistene oftest ikke vil høre på våre velmente råd ut av vinduet. Men vi har kraftigere virkemidler om vi vil markere oss. Mange av oss kjenner litt for godt syklistenes slette holdninger og aggressive manerer, for jeg har sett langfingrene deres foran det morderiske blikket, og ser med mistro på livet i et Norge som er et syklistenes dyre rike. For det vil i fremtiden kunne koste oss bilister dyrt å valse ned en syklist, ikke minst på husveier.