Den kulturelle kapitalen er vanskelig å veksle inn i økonomisk kapital. Byens kulturkapitalister anno 2007 - sett med Stavanger kommunes øyne - fikk i går likevel en god middag på Ledaal som utbytte for sin idealisme og kulturelle akkumulasjon. Det er jo en broket forsamling dette her (klikk på bildet), hvor idealismen har vidt forskjellig valør, vil jeg tro, som størrelsen på kredittkortene. Det er uansett et hyggelig sted å benke seg, med gode nok mennesker, under portrettene av Dante og Petrarca, med Kiellandsk aura og med mulig innsyn til de kongeliges Stavanger-senge-gemakker. Bare det! Selv endte jeg heldigvis opp mellom en selverklært sofist og en selverklært idealist, så samtalen gikk like lett som fotarbeidet mitt på boksetreninga tidligere på ettermiddagen, og det allerede før den gode vinen fylte opp alle glassene. Epikureeren i meg hadde skikkelig hagefølelse. Vi diskuterte Et Dukkehjem også.