Da biblioteket i Alexandria brant ned - mellom de herrens presise år 47 og år 640 e.Kr. - regnet mange at halvparten av verdens kunnskap forsvant. Det skal ha bestått av 400.000-700.000 papyrusruller da det ble ødelagt. Nå vil Google i samarbeid med forlag, forfattere og bibliotek digitalisere hele verdens litteraturarv per 2007 og gjøre denne tilgjengelig for alle mennesker med en datamaskin. De er allerede i gang, og på Google Book Search kan du sjekke hvor langt de er kommet. Antallet papyrusruller i 2007-verdenens bokform skal være kommet opp i mot 50 millioner nå, så det er snakk om en kraftig arbeidsøkt foran scanneren. Når jeg søker på eget etternavn i dagens arkiv, svarer verdensgoogleteket med tre bokoppslag og ett funn i en bibliotekkatalog. Bibliotekfunnet er på SamtidslyrikkEN, antologien over norsk sanglyrikk jeg laget i 2004, som av alle ting finnes i et bibliotek i Litauen. De tre bokoppslagene på "Reilstad" er på side 1 i en utvandringshistorie, side 168 i en norsk debutantologi fra 1975 og på side 97 i Alfred Hauges Cleng Peerson. Man kan altså søke på hva som helst i hele forbanna innholdet i alle verdens bøker, og få respons i løpet av et sekund - om det går som Google vil. Jeg kommer ikke på større revolusjon i farten, i hvert fall ikke når det gjelder mulighetene for retorikkens Inventio, altså research og kildearbeid. I tillegg altså, til selve muligheten for å lese bøkene. Noe lignende skjer på det encyclopediske planet, altså i leksikonverden. Diderot og de andre franskmennenes livslange arbeid med den første encyclopedien, utgitt første gang i 1780, er i dag erstattet av Wikipedia, nettleksikonet som skrives av alle verdens Internett-brukere, forfattere og professorer og deg og meg, en for alle og alle for en. Bare det norske Wikipedia har per i dag over 100.000 artikler, det katalanske over 50.000 artikler, det baskiske om lag 16.000 og den engelske versjonen nærmere 1.700.000 artikler. Det skrives tusenvis av nye hver dag, og artiklene kan og blir utvidet og forbedret hver eneste dag - av alle. Wikiprosjektet har introdusert en ny og deltagende måte å bygge og dele kunnskap på, som nå tas i bruk også i det kommersielle næringslivet, hvor f.eks. programvareutviklere i dag gjerne sender råvare gratis ut til et større brukersamfunn, som på mye kortere tid enn en betalt ekspertgruppe sporer opp feil og muligheter i programvaren. Crowdsourcing kalles det der i gården. Konseptet blir vurdert tatt i bruk i forbindelse med arbeidet med Stavanger bys historie, hvor Wigestrand forlag og Stavanger Aftenblad vurderer samarbeid. Vi kan bare håpe på Folkets fortellinger. Mens jeg har skrevet denne bloggen har også jeg laget min første wiki, ikke uventet en biografi om meg selv. Jeg synes i grunnen den ble ganske bra. Alle lenkene som kan legges inn underveis i teksten og fordype den, bidrar til at det er mulig å få såpass innsikt i hva som foregår inne i hodet mitt når jeg arbeider, trur eg, at jeg neppe ville kunnet være 100% uenig med din lesning - men sikkert ikke enig heller. Og det på ganske kort tid, uten store forkunnskaper og uten å måtte grave noen andre steder enn i ordrøttene i wikijordlaget på oppslaget. Men kanskje blir biografien ennå mye bedre om du bearbeider den? But be ware! Jeg kan finne ut hvem som reformulerer de sidene jeg selv har lagt ut. :-)