Hun ble indianer og jeg ble mer og mere cowboy. Selv blir jeg bare mer og mere klar over hvor mye mer katolsk jeg er enn protestantisk. Men mennesker består av mange lag, og om jeg bare hadde tre religiøse lag er det liten tvil om at mitt innerste religiøst-filosofiske lag er av buddhistisk art. Ytterst er jeg selvsagt protestant, av kultur bare. Dernest katolikk, mer av intellekt. Innerst inne er jeg buddhist, av alle grunner. Men særlig ideen om middelveien er tiltalende både til følelser og intellekt, sterkt i slekt med den nesten samtidige Aristoteles’ etikk og hans begrep om sophrosyne (middelvei). Også begrepene om vennskap, nestekjærlighet, lykke, lidelse og opplysning funker som faen i Buddhas munn og hender. Så det er mine beste leseforslag for 2007: Aristoteles’ Etikk og de buddhistiske skrifter. Kanskje det nærmeste en kan komme en minikanon for en menneskelig verden. Et minstemål av dannelse. Buddhas livshistorie er jo også kanon. For tiden elsker jeg f.eks. slike ting som Buddhas (den våkne, opplyste) 33 strofe i den Den Sanne Lære, som lyder: ”Som en pilmaker retter en pil, / slik retter den vise sitt flakkende sinn, / som er skiftende, nesten ustyrlig, / og vanskelig å holde i tømme.” Mens 40ende strofe sier: ”Vit at vårt legeme er som ei krukke; / Gjør derfor sinnet sterkt som en festning.” Fyll på med rett drivstoff! Våkn opp! Godt Nytt År! PS! Husk at tomme krukker rumler mest. Husk at du er hva du fyller på, men også hva du heller ut.