reilstad kom

Hun ble indianer og jeg ble mer og mere cowboy. Selv blir jeg bare mer og mere klar over hvor mye mer katolsk jeg er enn protestantisk. Men mennesker består av mange lag, og om jeg bare hadde tre religiøse lag er det liten tvil om at mitt innerste religiøst-filosofiske lag er av buddhistisk art. Ytterst er jeg selvsagt protestant, av kultur bare. Dernest katolikk, mer av intellekt. Innerst inne er jeg buddhist, av alle grunner. Men særlig ideen om middelveien er tiltalende både til følelser og intellekt, sterkt i slekt med den nesten samtidige Aristoteles’ etikk og hans begrep om sophrosyne (middelvei). Også begrepene om vennskap, nestekjærlighet, lykke, lidelse og opplysning funker som faen i Buddhas munn og hender. Så det er mine beste leseforslag for 2007: Aristoteles’ Etikk og de buddhistiske skrifter. Kanskje det nærmeste en kan komme en minikanon for en menneskelig verden. Et minstemål av dannelse. Buddhas livshistorie er jo også kanon. For tiden elsker jeg f.eks. slike ting som Buddhas (den våkne, opplyste) 33 strofe i den Den Sanne Lære, som lyder: ”Som en pilmaker retter en pil, / slik retter den vise sitt flakkende sinn, / som er skiftende, nesten ustyrlig, / og vanskelig å holde i tømme.” Mens 40ende strofe sier: ”Vit at vårt legeme er som ei krukke; / Gjør derfor sinnet sterkt som en festning.” Fyll på med rett drivstoff! Våkn opp! Godt Nytt År! PS! Husk at tomme krukker rumler mest. Husk at du er hva du fyller på, men også hva du heller ut.

BILDE: Siden jeg ikke kan kåre en gammel Hasse & Tage-film må det av alle ting bli en fullkommen tragedie, nemlig Woody Allens Match Point, som er den beste filmen jeg har sett på ei stund. Den er mer gresk enn alle greske tragedier jeg har lest, og det er mange. Hovedpersonen er så ond at mange ikke engang vil oppdage det, noen vil til og med identifisere seg med ham med snev av sympati. Det kan altså fortsatt lages film som ikke gir en følelsen av å sitte inne i en datamaskin, hvor dataspill-estetikken og seksualiseringen av samfunnet er de eneste kunstneriske ingrediensene, som helst sauses sammen både som tema og motiv. At Woody Allen skulle gjøre dette er en gedigen overraskelse. LYD: To norske ruler. Jeg liker 120 Days også, men det blir rent tidsfordriv i forhold. Fra utlandet var noen gamle travere bra, kanskje særlig Waits’ Bastards, men jeg digger Nellie McCay både med hode, mage og føtter. Noen få unge innen electronica og rap leverte, mens noen gamle travere kom til heder også her. Men det er viser! Ingenting slår Gunnar Roalkvams tekster til Bjerkestrands musikk sunget av Svein Tang Wa På Kanten. Eller Georg Johannesens gamle dikt tonesatt og fremført av Håkon Paulsberg på kong j. Hør på ”Innerst inne” og ”På kanten” sammen med ungene, og du føres til et høyere level (lev vel) med det samme. Prøv allsangversjonen. Mens det å gå i kjerka for øl og suppe eller møte døden i form av gud som fisker gud med påhengsmotor sammen med GJ og HP, er så befriende at man risikerer å tenke at materiell og kulturell evolusjon + ateistiske gudstanker = moden humor som gjør livet sensibelt og verdt å leve med kropp og ånd bare sånn passe i likevekt. Noe slikt.

A man who wants the truth becomes a scientist; a man who wants to give free play to his subjectivity may become a writer; but what should a man do who wants something in between? Or both? With a woman on top? A woman free of paradox same as thee; who believes paradox sure as hell is from godly truth’s well; and that subjectivity is the earthly truth’s easy play? (Regla må gjerne utvides i takt med julefredens senken eller synken…)

Prosa har en egen spalte hvor de spør folk og fe om hvilken bok de savner eller gjerne så skrevet i nær fremtid. Her er mitt forslag: Juristethos - De seks juristprofesjonenes tilværelse mellom de fire kardinaldydene og de syv dødssyndene. Det beste av alt er at den faktisk kan være på gang. Ande Somby sendte meg nylig en mail med forespørsel om hvor jeg hadde fisket opp at jødiske rabbier opererer med inntil 36 betydningsplan når de leser tekster, der det kristne quadriga kun opererer med fattige fire slike leseplan (som likevel er en god del bedre enn det sedvanlige bokstavelige, som verden er endt opp med). Somby er for øvrig jurist og førsteamanuensis ved UiT med interesse for retorikk og etikk, foruten å praktisere som sjaman. Hvilke kombinasjoner, som det heter på boksespråket. Her gjelder det å følge opp. Den boka må ut, av alle grunner, også fordi jeg da endelig kan gi mine juristvenner en bok i gave som de faktisk kan komme til å lese. I hvert fall de mest naive av dem.

Leser søker bok, heter en allianse av over 20 organisasjoner som jobber for at alle skal ha tilgang til litteratur. De er finansiert av Kulturdepartementet, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, GRAFILL, Den norske Forleggerforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Den norske Forfatterforening. De har nå sendt bud til Stavanger kommune om at de vil ha et eks. av Handlingsplan for litteratur og ytringsfrihet, som jeg laget for dem tidligere i år. De skriver: "Det kan være aktuelt å bruke den som eksempel for andre kommuner. På tross av at vi ikke kjenner detaljene i planen, ser vi ut fra saksfremlegget nok til å kunne gratulere Stavanger med dette." Man har altså muligens gjort noe fornuftig i år, allikevel? Kanskje problemet er omvendt: At man kun har gjort fornuftige ting. Som man glemmer å henge opp på karamelltreet i hagen. For de teller liksom ikke? På tide med en øl.

Brukte noen timer på å gjøre meg kjent på Underskog.no i dag. Oppdaterte min egen hittil sovende skogidentitet med følgende: "Løsarbeider og kontekstmellomromsarbeider med base i Stavanger-regionen. Leser og skriver bøker. Kritiserer folk og fe og kunstuttrykk. Prosjektleder og rådgiver for ymse kulturaktiviteter. Oppdrar barn og leker familie med mest mulig alvor. Alltid travel og lat. Trenger stadig mer luft og ganske sikkert en dypere underskog for å vibrere. Liker god vin, høyttravende snakk, travløp og boksing m.m.". Kjenner meg knapt igjen i den biografien nå, tre timer etterpå. Føler det er snakk om et annet menneske. Faen meg ikke klokt. Som om Zelig hadde en finslipt kjernepersonlighet sammenlignet med meg selv. Som om Heraklit overdrev mulighetene for å gå ned i samme elva. For alle som har det likedan kan Underskogen anbefales på det kaldeste, med sitt krattskogsnettverk av norske kulturister, subforum og kalender over mørke hendelser, som kan binde deg opp til noe du kjenner igjen i speilet om morgenen. En gang. Trur eg. (Har vondt i ryggen i dag!)

Ett bilde forteller mer enn 1000 ord. Sies det. Det er visdom som kun kan erkjennes med sju ord. Til visdomsord. Korrigert ordtak (legg merke til sjangerbenevnelsene): Sju ord forteller at ett bilde forteller mer enn 1000 ord. Ethvert bilde blir synlig i en kontekst av ord. Alternativet er en dyrisk reality, ordløs om ikke lydløs, med altfor mye naturlig fart og blodtørstig spenning for mennesker tilvendt kultur. Ordtak finnes enten som tale (ordtak) i et av verdens om lag 3.000 språk eller som skrift (folkelitteratur) i et av de om lag 80 språkene av disse igjen, som har en egen litteratur. En tidlig konklusjon av mange mulige: Billedkunsten finnes ikke uten talen og omtalen. Eller kanskje heller: All kunst er konseptuell.

Fra telefonsvareren: "Ja. Det er Odd. Jeg fikk en følelse av at jeg skulle ringe deg i dag. Og den gikk ikke vekk. Og så ringte jeg bare. Men jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. Ha det!". Anonymt og nesten vilkårlig plukket fra sms-arkivet: "Ring meg. Jeg har noe å viktig å fortelle deg."

1. Amartya Sen: Identity and Violence - The Illusion of Destiny. Fabelaktig bok fra en Nobelprisvinnende økonom som tenker om og for verden, og som har en idé om hva kultur og identitet betyr. Skrevet i gammel-vis-mann-sjangeren. Men slik at det funker. I all sin enkelhet en liten bombe i halvparten av norsk medieverden og brorparten av norsk mentalitet.
2. Cecilia Grönberg & Jonas (J) Magnusson: Omkopplingar: Avskrifter, Listor, Dokument, Arkiv (med särskilt avseende på Midsommarkransen-Telefonplan). Noe av det merkeligste som noen gang er utgitt i bokform på et seriøst forlag. Resultatet av 3 1/2 års observasjonskontor på Lille Torget i Midsommarkransen i Stockholm. Et eksperimentelt "samhällsarbete". En 3,5 kgs montasjemaskin. En utforskning av "avskriftens, överflyttningens og rekontextualiseringens" poetikk. Stedsspesifikk litteratur. En aldeles ulesbar Artist Book fra en grenseløs og herlig stormannsgal duo som ikke er redd for ny tenkning, men tvert i mot prøver å ta den i skikkelig bruk. Har tidligere gitt ut den suverene og mye mer overkommelige Leviathan från Göteborg.
3. Georg Johannesen: Sitater fra femti års muntlig praksis. Et must for alle som liker kontant eksploderende visdom i snakkformat. Satt sammen av Arnfinn Aaslund og Øyvind Rimbereid. Sitat fra Bergensavisen 1999: "Hvordan ser du på fremtiden? - Jeg ser ikke på den." Eller fra 1998: "Retorikk har sammenheng med alt som begynner med forstavelsen "sam": sammenheng, samleie, samtale, samkvem, samfunn." Fra 1985 (mer markant i dag kanskje…): "Overliv (ideer) blir til underliv. Reklamen gjør varene seksuelle, mens løssalgsavisene pornografiserer en politisk filosofi." Til sist et lite lesetips: "Man skal ikke lese flere romaner enn man selv har skrevet." (Og skaff deg CD-en Kong J med det samme, dikt av GJ tonesatt og fremført av Håkon Paulsberg.)
4. Kjartan Fløgstad: Grand Manila. For det funker for Kjartan og dermed for oss. Romanen er kvintessensiell langdiktform av Øyvind Bergs briljante vers fra Nede fortelling, som i år er utgitt i paperbacksamling med Kjærlighetc. og Forskjellig, under den treffsikre 2006-tittelen: Billigbok (som anbefales varmt til alle mennesker med lyrisk evne til humor og alvor). Jeg siterer her det Berg-diktet som heter "Lovende nøtt; til Kjartan Fløgstad" som er en slags spørrende forhåndsomtale av årets Fløgstad-bok: Hvor mye er det plass til i et dikt / hvis totalbeskrivelsen av samfunnet / ble avromanisert, metrisk forplikta / og konsentrert ned til hvert enkelt vers / som med Marx’ ord / ikke er et speil for virkeligheten / men hammeren som hamrer den ut / av ting tang og svinn til et syn, så klart / at samtlige kurser på Børsen må dumpes / i havet som puster inn mot polene / og ånder ut i tropene, i ett / synoptisk pust og sirkulære / med påbud om rolig å skylle ned / alt det overflødige; styrt det ned med alt / som ikke gir krystall og klassekamp / hvor elskende i sum og ensomhet / trår den likvide dansen inntil døden / forener oss i ord som splitter disse?
5. Leonard Cohen: Lengselens bok. Bare fordi vi har lengtet sånn. Ikke for resultatet. Allerede i 1999 skrev jeg om Tyngden av stemmen og vår venting på hans lengselsbeskrivelser. Som altså ikke var tunge nok.
6. Mark Kurlansky: Nonviolence - Twenty-five lessons from the History of a dangerous Idea. En virkelig prøvelse for alle oss som leser verden som syke personlige, økonomiske og ideologiske maktspill, hvor det er viktig å være pasifist med forbehold (og som gjerne leser i eller om Sun Zu, Macchiavelli og Clausewitz).
7. Tone Hansen (red.): What does Public mean? Art as a Participant in the Public Arena. Fordi den er utgitt på et nytt norsk forlag, Torpedo Forlag. Og fordi det er en norskprodusert bok som er interessert i kunstens potensiale. (Ellers anbefales på kunstfronten de nye bøkene om Alfredo Jaar, Kendell Geers, Jeanne van Heeswijk og andre av Nabolagskunstnerne. Nevner også det nystartede norske tidsskriftet Kunstjournalen, lovende, med Lars Ramberg, Tore Vagn Lid, Reinhardt Haverkamp m.fl.)
8. Årets BILLEDBØKER: Robert Capa Heart of Spain og Geir Egil Bergjord Roma 01/04-31/05 2005. Den første viser Capas bilder fra den spanske borgerkrigen. Den andre viser Bergjords bilder fra dagens Roma. (Selv om Republica! Cartells i Cartellistes (1931-1939), praktbok med offentlige plakater fra Katalonia i perioden forut for republikken og til og med borgerkrigen, slår begge. Hvilket billedspråk som fantes i det (spanske) offentlige rommet en gang! Men den fåes neppe fatt i fra Norge.)
9. Årets FORFATTERSKAP: Bernardo Atxaga - lest fem av hans bøker på engelsk, samt den gode Waking the Hedgehog, i Basque Studies-serien, om hans forfatterskap, av Mari Jose Olaziregi. Den novellistiske stedsromanen Obabakoak (Gjensyn med Obaba) er eneste som finnes på norsk. Anbefaler ellers hans post-ETA-liv-romaner The Lone Man og The Lone Woman samt Two Brothers, fortalt av fem forskjellige dyrestemmer. Og barneboka Memoirs of a Basque Cow.
10. Årets AKADEMIKER: Joseba Zulaika - lest flere av hans bøker med utsikt fra Nevada til Baskerland, bl.a. hans redaksjon av Oteiza’s selected writings (Oteiza var en av de store filosofiske skulptørene i verden, inspirasjon for Serra og Gehry), Museo Guggenheim Bilbao (må leses av alle som er på jakt etter "kunsten" eller en "kulturby"), Basque Violence - Metaphor and Sacrament (finnes bedre ETA- og voldsforklarende bøker) og litt i Empire & Terror-samlingen samt nasjonalismebøkene han har medredigert fra Reno.
11. Årets GAMLE BOK: George Orwell - Hyllest til Katalonia, fra 1939, er en usedvanlig viktig bok for en som arbeider med Baskerland og Katalonia, selv om den er viktig for alle mennesker som er interessert i Spania, Europa, krig, revolusjon, fascisme og kommunisme, arbeiderdemokrati, fred og menneskelighet.
12. Årets ELDGAMLE BOK: Platon - Drikkegildet i Athen (Symposium på originalspråket). De gamle grekerne med filosofen Sokrates og komediedikteren Aristofanes i spissen diskuterer kjærlighet mens de drikker seg dritings. Venter på at Trudi skal lese den, slik at vi kan diskutere bok og tema på samme vis. (Symposium er altså ikke det samme som Teambuilding eller Kick Off eller Branchseminar eller annet næringslivsnorsk, hvor man tilber salg eller profitt og lærer seg ikke å snakke om de store menneskelige tingene, og hvor den humanistiske retorikken er redusert til vulgære PR-grep og newspeak for brune markedsandeler og manipulert statistikk - før man drikker seg dritings.)
13. Årets ELEKTRONISKE LITTERATUR: Elinor.nu. Står ikke for dattera mi, men elektronisk litteratur i Norden. Uten tvil er dette et av de viktigste nettstedene på lenge. Prøv deg på tekstene, sjekk lenkene. Lek og lær. Det er ikke uventet Jill Walker som er prosjektleder. Rapport fra åpningen På Høyden. Begynne med den eldste teksten i Elinor, som er Tor Åge Bringsværds tekst fra 1971: "Faen. Nå har de senket takhøyden igjen. Må huske å kjøpe nye knebeskyttere". Her finner du også Digitale fortellinger, fra NRK Ulyd, kurert av Per Platou. Så kan du finne ut om det er snakk om hypertext og så drar du videre på litteratur i det virtuelle universet.
14. Årets TEMA: I. Baskerland, II. Kunstneriske intervensjoner og III. Literacy. Alle trekker inn i 2007, kan jeg se. Særlig sistnevnte har jeg tro på at skal sette seg i fletta med ny innsikt og nye mål. I gang med Walter J. Ongs bøker, bl.a. Orality and Literacy. Kjøre videre med slike navn som Havelock, Finnegan, Goody, Freire, Barton, Holme, osv. Finne de norske og skandinaviske bidragsyterne til det ennå uoversettelige literacybegrepet. Forslag?