Jeg fikk denne matmailen her om dagen: "Har du prøvd røkt chili i olje, i omtrent like store mengder som en porsjon ris? Etter at brannen har lammet munnen popper det i ørene omtrent som på en flytur med en Hercules uten trykkcabin. Så er du over skyene og har en gratis rus som varer i minst 30 minutter og som ikke etterlater hverken kriminelle fingeravtrykk, bakrus eller andre bivirkninger fra en ellers normal lørdagskveld på byen. Glem poppers, go for chili. Guten ape titt!" Det slo meg med en gang jeg leste, at det er faen meg noe å lage: En eksperimentell kokebok for ruselskere. Så for dere 7 og en halv som av og til leser bloggen: Kom med oppskrifter! Jeg mener her ikke å gå i den pastahatende Filippo Tommaso Marinettis fotspor, som med sin La cucina futurista, fra 1932 lagde poetiske blomsteroppskrifter som en idiots protest mot den harde materielle virkelighetens råvarer og tilberedningspraksis. Tvert i mot, det må bli en kokebok for alle dette her, både med hensyn på tilgang til råvarer og kokemuligheter. Ikke som protest, men som lovprising av livet og et uttrykk for amor fati. Slik som Marinetti alt i 1909 skrev Det futuristiske manifest og i 1918 startet et eget futuristisk parti i Italia (som i 1919 ble en naturlig del av Mussolinis fascistparti), ser jeg likevel for meg muligheten for et slags manifest, og om enn ikke et parti, kanskje en langsom og jordnær kosmopolittisk bevegelse, alternativt en dannet ruskult, sånn i første omgang.