Kendell Geers møtte senterleder på Kvadrat, Hans Inge Skadberg, for et par uker siden. Kendell skal arbeide med Kvadrat som arena for sitt bidrag til Neighbourhood Secrets. Under en vennlig lunsj var Skadberg forbilledlig klar i sin tale: Kendell kunne få gjøre hva han ville på huset, bare det ikke hadde noe med terror å gjøre, herunder vold, blod og slike ting som vil kunne støte kundene på Kvadrat, som Skadberg understreket bestod av alle samfunnsgrupper. Terrorfrykten skriver seg nok fra Kendells hjemmeside terrorealism.net, som Skadberg ganske sikkert hadde sjekket ut. Kendell Geers er fra Sør-Afrika, og har en mer naturlig tilgang til emnet og har da også arbeidet kunstnerisk med problemstillinger omkring terror og terrorfrykt. Det Skadberg antagelig ikke vet, er at Kendell har møtt Nelson Mandela to ganger tidligere i sitt liv. Den ene gangen åpnet Mandela en utstilling Kendell deltok på, hvor Kendell ikledde seg en afrikansk kappe og Mandela-maske, til statslederens velkjente begeistring. Kanskje vet Skadberg heller ikke at Nelson Mandela en gang var en frihetskjemper under apartheidregimet, en mann som deltok i voldelige aksjoner mot militære og andre myndighetsforlegninger i Sør-Afrika, noe han ble dømt til 27 år i fengsel for, som terrorist. Det er verdens mest beundrede mann vi snakker om. Også Kendell er en frihetskjemper, men med kunstneriske virkemidler. Han er også et årvåkent menneske, som straks etter at Skadberg hadde presentert for oss de tre arkitektforslagene til et utvidet Kvadrat i 2011, sa at forslaget fra Jarmund/Vignæs og Ghillard/Hellsten ville vinne. Det fremgikk av presentasjonens ordvalg og forslagets bevegelige modulkarakter, mente han. To uker etterpå kan vi av avisene se at det stemmer. Vi ønsker Hans Inge og Kvadrat lykke til. Og ser frem til like klare og gode samtaler i fremtiden. Samarbeidet må være transparent og ærlig, hvor deltagerne har mot til å utfordre hverandre, med vilje og evne til å forbedre hverandre. Stikkord: Offentlig og åndelig rom, menneskelige kvaliteter. PS! De eneste bøkene Kendell ba om etterpå, var om tidlig lokalhistorie med fokus på trossystem og erotiske kunstuttrykk.