Franco Moretti har en teori om at kunsten - som det mest følsomme laget i et samfunns selvforståelse og demokratiske offentlighet - går i sykluser mellom lange strekk av stabil likevekt (ekvilibrium) hvor makten, grepene og normene, selve grunnforståelsen av teori og praxis, er mer eller mindre i ro, og svært korte transformasjonsperioder hvor hele systemet beveger på seg og er under press, og hvor de store grunnlagsspørsmålene er de viktigste. Det er god grunn til å tro at de siste tiårene føyer seg pent inn i den tross alt lille rekken av korte historiske perioder hvor vi snur hver stein på leting etter nye tenke- og handlemåter. Kunsten er utvilsomt fortsatt inne i en snakkefase. Og godt er det. Presset fra den gamle makta har blitt stadig tydeligere for hver dag den siste tida. I stadig nye forkledninger har de gamle normene formert seg. Det er selvsagt mye dritt som følger med debattsamfunnet og seminarismen, som stort sett har som mål å konservere mediemakt og forflate mennesker. På kunstfeltet dukker det likevel stadig vekk opp interessante møteplasser, særlig om kunstens rolle utenfor kunstkirkenes hvite kuber. Generator i Trondheim i september. Kunstneren som overgriper, sist onsdag på UKS i Oslo, med følgende ingress: "Kunst som tråkker over grenser eller er konfliktsøkende, fremstår gjerne som unntakstilfeller fra alminnelige hensyn eller moral. Hva skjer når kunsten gjennom dokumentarfilmen både gjør krav på hevdvunnet autonomi og frihet, og samtidig benytter virkeligheten som sitt materiale, fritt etter egne kriterier?". I forlengelsen av Norsk skulpturbiennale 2006 i Oslo ble sist lørdag følgende seminar/workshop avholdt: A Framework for Modern Cultural Activism: Does Art Create a Public Sphere in Itself? Ingressen fulgte opp med flere spørsmål som kunne skape en større samtale om en motstandens estetikk: "Could it be that activism, just as much as politically investigative art, needs new aesthetic criteria in order to function effectively in today’s society?". Også lokalt skal det skje ting. I første omgang lørdag 02. desember i Stavanger Kunstforening, når Dag Solhjell har ansvaret for et seminar om Kurator - utstilling - nettverk: Utstillingspolitikk og kuratorroller i et regionalt perspektiv. Med den lokale kunsteliten i ordførersetet er det ikke gitt at det rokkes ved ekvilibrium her. Rogaland Kunstsenter er invitert til å fortelle om sin satsing i 2005, hvor bl.a. Localmotives hadde kuratoransvar med 1:1. Martin Worts skriver til oss: "I feel that this is a fine opportunity to evaluate the year that was 2005. In many respects, a small evolution occurred in a disturbingly traditional local landscape." Vi får se. Neste vår blir det 19-20. april et stort internasjonalt symposium om Site + Art, hvor Neighbourhood er med i arrangørrekkene, med Marit Aanestad som pådriver. Det blir garantert interessant om planene våre kan innfris. Sett av dagene til tap av ekvilibrium om kunstens rolle og nytte.