Under Berlin-biennalen - Von Mäusen und Menschen - tidligere i år viste den rumenske kunstneren Mircea Cantor sin video Deerparture (2005). En ulv og en hjort er plassert alene inne i et tomt galleri. Å se ulven sirkle rundt etter hjorten inne i en helt hvit kube var ikke bare en særegen estetisk opplevelse. Bildene satte ikke bare i gang en rekke tankeprosesser. Videoen var åpenbart en metakommentar til kunstinstitusjonen. Forholdet mellom mennesket og naturen. Fremmedgjøring. Utarming. Overvåking. Mer påtagelig: Det var som om den lange evolusjonen plutselig begynte å jobbe inne i kroppen, ville sprenge seg ut i min fysiske virkelighet der og da. Kroppen min kjente igjen og identifiserte seg både med ulven og hjorten på en gang. Du og den andre, den andre og du. Eat or be eaten, beat or be beaten. Ulven angrep aldri hjorten i videoen. Slik heller ikke prærieulven angrep Joseph Beuys, da han i sin tid låste seg inne i et galleri i New York med en prærieulv i 24 timer, som for Beuys skal ha vært et slags forsoningsritual i forhold til den europeiske erobringen (nedslaktingen) av det amerikanske kontinentet. En åpenbar referanse for kunstneren. Slik det også er en åpenbar referanse for Jörgen Svensson, når han i dag låser seg inne på Kristinehamns Konstmuseum i 24 timer sammen med Kristinehamns kommunesjef, Lennart Fräjdin. I det lyset, sier Jörgen - som jeg samarbeider med om Neighbourhood Secrets - "kan dygnet på Kristinehamns Konstmuseum ses som en personlig närstudie i problematiken mellan konst och politik". Et yndet tema for Jörgen gjennom det siste tiåret. Hvem som blir ulven i Kristinehamn, det får vi vel svar på når videoen foreligger. Å gjøre et slikt stunt i dag peker nok mye mer mot overvåkings- og realitysamfunnet enn mot forfedrenes barbari og naturens avgrunn. For dem som gjerne vil ha førstehånds informasjon underveis er Jörgens mobilnummer +46733225674.