Jeg har med gru innsett at bloggen har lokket gjennom hele sommeren. På et sommertidspunkt publiserte jeg derfor feriebilder. Under Gaarder-debatten i august sprakk jeg med et blogginnlegg med sammendrag av debattantenes grunne argumenter. Bloggen er altså en ventil. Relief of anxiety, som Freud snakket om? Det nye bloggåret starter "med nabolagshemmeligheter" som undertittel. Det kommende året vil ha et klarere perspektiv og være knyttet til arbeidsprosessen rundt 2008-prosjektet Nabolagshemmeligheter / Neighbourhood Secrets. Det vil si at bloggen skal i år handle mer om kunsten og byen. Skriften skal pløye i prosjektets kjølvann, ikke skape storm i vannglass, men formidle alle krusningene og bølgene i det store farvannet som den samtidskunsten som risikerer seg selv ute blant byens mennesker ganske sikkert vil lage. Jeg har bestemt meg for å vie meg til spørsmålet om den visuelle samtidskunstens nytte frem til og med 2008, deretter er jeg ferdig med den visuelle kunsten. Nabolagshemmeligheter rommer imidlertid også de konkrete forbindelsene mellom to norske byer og kunstens utvikling. Jeg skal dekke så godt jeg kan de kampene og de fredspipene som skal røkes her det neste året, som også er det året som skal lede opp til Kulturhovedstadsåret i 2008. Eg love å prøva å holda tungå i rette moen, komma med kjeft og skrøyd, alt itte som. Eg ska ver både tilskuar og deltagar, antropolog og agent. Eg ska prøva å levera forskning så ikkje e institusjonelle, arbeidsblikk innantefra ska parra seg med kritiske avstand både te meg sjøl, 2008 og omverden. Det e snakk om den friaste forskning, meine eg. Eg har verken venner eller teoriar eg ska ha bekrefta. Men et kunstprosjekt så eg samen med min kollega Jörgen Svensson helst vil ska virka på et eller aent vis. Der ude. Me satse på at det ska bli ei bog av forskingå, te slutt.