Årsdagen for Den Politiske Løgn var den 20. mars, 3. årsdagen for innmarsjen i Irak, den første store oljekrigen på veien mot Mad Max’ komme. Dagen ble minnet bl.a. med en verdensomfattende opplesning av Elliot Weinbergers ”Hva jeg hørte om Irak”. Weinbergers tekst er en collage av amerikanske regjeringsmedlemmers og deres forbundsfellers utsagn før og etter krigsutbruddet, og er ellers basert på uttalelser fra pårørende av de amerikanske stridskrefter og den irakiske befolkning. Teksten gir et riss av Irak-krigens historie fra 1992 til 2005. Den ble først publisert i ”London Review of Books”. Det er Peter Weiss–Stiftelsen for Kunst og Politikk i Berlin som oppfordrer til årlig minnedag og Weinberger-lesning. Målet er å underkaste den politiske løgnen kritikk i alle slags former - politisk, vitenskapelig, kunstnerisk, i tegneserieformat, som samtale, osv. Peter Weiss skrev i sin tid den berømte trilogien om Motstandens estetikk. The Aesthetics of Resistance er også tittelen på Alfredo Jaars siste utgivelse, et prosjekt til minne om Gramsci. Jaar kommer til Stavanger i slutten av september, for å være med i kunstprosjektet Nabolagshemmeligheter. Nylig stilte han ut i Pergamon-museet i Berlin.

Selv tar jeg bare med Walter Benjamins Barndom i Berlin og Geir Egil Bergjords fotodagbok, når jeg i morgen tidlig sikter inn mot et godt hotell i Berlins Mitte. Der skal jeg ta en spasertur gjennom Auguststrasse, som for tiden er arena for den 4. Berlinbiennalen, med tittelen Om mus og menn, etter Steinbecks roman. Kirker, gravlunder, private leiligheter, gallerier, uterom og ballrom er alle tatt i bruk som utstillingslokaler. På ørene blir jeg jo med og uten Lou Reeds fabelaktige Berlin (1973), om en melankolsk narkoman gjennom Berlins gater, hvor han starter med: "In Berlin, by the wall /  You were five foot ten inches tall /  It was very nice /  Candlelight and Dubonnet on ice //  We were in a small cafe /  You could hear the guitars play /  It was very nice / It was paradise". Men heller mer mot Lotte Lenyas versjoner av Brechts Die Sieben Todesünden der Kleinbürger, for Brecht-Haus ligger like ved, muren er nede, og hotellet har italiensk vinbar uten spor av Dubonnet.