DAMM publiserte i 1986 en utgave av spillet Geni som vi gjenfant på hytta under styrtregnet i påskeferien. Spillebrettet er avskrekkende med sine tre nivåer, hvor det første krever at du henter inn rett svarkort i alle seks kunnskapskategorier. På neste nivå må du velge deg et emne som krever seks nye rette svarkort. Siste nivå krever bare tre rette svarkort, men de må til gjengjeld komme samlet etter hverandre. Ingen i familien - som levde på 1980-tallet - kan huske å ha vunnet spillet noen gang. Vanskelighetsgraden på spørsmålene er ikke nerdete, mer en tilskynding til kriminelle handlinger i hjemmet. Vet du f.eks. hva en aspis er? En brilleslange ja, men det holder ikke, for her kreves slangenasjonalitet. En aspis, det er en egyptisk brilleslange. Du vet helt sikkert hva som er verdens minste fugl? Joda, det er kolibrien. Den cubanske humlekolibrien er det. Her aner man at spørsmålsstilleren har tenkt at kolibriens nasjonalitet er vel lett å anslå for den jevne nordmann, og slengt på at det dreier seg om kolibri med et helt spesielt utseende. Vanskelig spillehint: Har nesten gjennomsiktige vinger. Middels spillehint: Summer uten å stikke. Lett spillehint: Brukes i øl. Jeg sendte spørsmålet videre til en norsk fugleekspert, men han var sjanseløs. Med sine 3000 spørsmål av lignende kvalitet er man garantert å ha blitt sur, forbannet og radikalt dummere etter en runde med Geni. Slik det vel er med alle genier man dumper borti. Om man allerede før spillet starter er lei av kona, synker oddsen for at hun lever lenge betraktelig i løpet av en time med et Geni fra 1986. Mordstatistikken fra slutten av 1980-tallet kan være interessant lesning.

De fleste Historie-spørsmålene manet oss til kald krig. Påskevinoppstemte som vi var holdt vi likevel på å le oss skvett i hjel. Vi slo av mobiltelefonene etter som spillet lot oss gjenoppdage den førdigitale verden. Du verden så provinsielle vi må ha vært den gang, som mente vi skulle kunne svare på disse spørsmålene, uten å ha tilgang til Internett eller et universitetsbibliotek som resonneringsgrunnlag. Den personen som har laget spørsmålene må ha hatt mindreverdighetskomplekser for et virkelig yrende galehus. En vinner av Geni fra 1986 aspirerer antagelig til århundrets idiot eller til mulig overgriper på hva som helst. Som Oddvar Brå-ekspert viste Sport-spørsmålene i Geni-spillet fra 1986 seg dessverre som en liten åpenbaring. Jeg kan ennå huske hvordan jeg i 1980 i hvert friminutt skrev "Oddvar Brå" på tavla, mens mine jevnaldrende helst skrev "fitte", "satan" eller "Alan Parsons Project". Det var hardt å måtte fake manglende Brå-kunnskap. Men muligheten for å bli Geni tvang meg til å fornekte Oddvar Brå hele tre ganger. Det var en grei påske.